Breaking - mer enn bare dans

For første gang i Norge har det blitt forsket på breakdance som sosialt fenomen.

Breaking i Oslo
Breaking i Oslo Illustrasjonsfoto: Panda Productions

I åtte måneder drev NIH-stipendiat Tonje Fjogstad Langnes med feltarbeid i Oslos breaking-miljø. Hun ville undersøke hvilken betydning breaking også kalt breakdance, har for unge mennesker som bor i Oslo, og hva den gjør med identitet og kjønnsroller hos de som breaker. Men før hun ble fullt ut akseptert i miljøet måtte hun igjennom en test.

- Etter å ha vært i miljøet i omlag 2 måneder, ble jeg utfordret til å vise hva jeg hadde lært om breaking. Heldigvis besto jeg testen i danseringen, og jeg kunne dermed fortsette med feltobservasjonene som var helt avgjørende for prosjektet, sier Fjogstad Langnes.

Unik møteplass

Breaker-miljøet i Oslo består i dag av omlag 60 unge mennesker. De kommer fra alle typer samfunnslag og de har forskjellig etnisk opphav. Noen bor på Frogner, mens andre på Holmlia. Det som bringer dem sammen er interessen for breaking. Guttene er i flertall, og de trener minst fem timer hver dag.

- Det som overrasket meg mest var hvor forskjellig denne gruppen var. Breaking er slett ikke et østkantfenomen og består av både innvandrere og etnisk norske. Jeg ble også grepet av den sterke støtten som er i miljøet, sier hun.
Slike kryss-kulturelle møteplasser er svært viktige i forhold til integrering. Med økende etnisk mangfold er sosial interaksjon mellom mennesker en avgjørende faktor for vellykket integrering.

- Svært mange fritidsaktiviteter koster mye penger å delta i, og dermed blir store grupper ekskludert på grunn av dårlig råd. Breaking derimot er en aktivitet som ikke koster penger, du trenger bare en kropp. Dermed blir dette en ypperlig aktivitet for alle. Videre skaper den verdifulle nettverk som er særlig viktig for innvandrere, sier Fjogstad Langnes.

Finner sin egen identitet

Studien viser at breakere definerer sin egen identitet uavhengig av sosioøkonomisk eller etnisk bakgrunn. I stedet plukker de elementer fra den globale breaker-kulturen og skaper sin egen breaker-identitet.
- Spesielt for andre generasjons innvandrere som er født og oppvokst i Norge, men som til stadighet blir konfrontert med om de er norske, er det befriende å kunne ha en breaker-identitet som ikke skiller på hudfarge eller opphav, sier hun.
I breaker-miljøet er det akseptert å være annerledes. I dansen skal man ta utgangspunkt i seg selv og skape noe eget som man kan ta inn i dansefelleskapet. Dermed blir det rom for å være seg selv uavhengig av bakgrunn.
Breakdance utfordrer også stereotypiske oppfatninger knyttet til kjønn. Selv om dette er en maskulin dans med overdreven bruk av maskuline bevegelser, så blir breaking også definert som kunstnerisk dans som per definisjon er feminin. Dermed blir det opp til den enkelte kvinnelige og mannlig breaker å tenke nytt rundt det å være kvinne/mann.

Breaking inn i kroppsøvingsfaget

Forskeren mener at breaking bør få sin plass i undervisningen og da særlig i kroppsøvingsfaget.

- Breaking inneholder både dans, turn og akrobatikk, og passer dermed godt som bevegelsestrening. Man får brukt hele kroppen på en allsidig måte og beveget seg til hip-hop musikk som er populært hos barn og ungdom, sier hun.
Men breaking kan også brukes for å skape forståelse omkring identitet, kjønn og hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Videre kan breaking være en metode for å skape indre styrke og selvtillit hos de unge.

- Ved å "battle" blir de utfordret til å takle ukjente situasjoner. Her må de bruke noe fra seg selv for å løse oppgaven, og det kan gi dem tro på seg selv og sin egen verdi, avslutter Fjogstad Langnes.

Her kan du lese mer om prosjektet. 

Tonje Fjogstad Langnes disputerer på NIH.
Tonje Fjogstad Langnes disputerer på NIH, 12. juni Foto: Jarle Stokland/NIH