Også menn som bor på landet mener at utseende er viktig\ Foto: NIH
Studien består av fire publiserte artikler med følgende problemstillinger:
Hvordan snakker menn om egen kropp?
Hvem har ansvar for helse, individet eller staten?
Hva er god helse for menn?
Meninger om fysisk aktivitet?
Studien er finansiert av Høgskolen i Innlandet, Avdeling for folkehelsefag.
Stein Egil Kolderup Hervik disputerte på NIH, 2. februar 2017\ Foto: Høgskolen i Innlandet
Doktorgradstipendiat Stein Egil Kolderup Hervik har i sin studie ønsket å belyse hva "menn som bor på landet" mener om helse, kropp og fysisk aktivitet. Han har dybdeintervjuet 18 menn mellom 40-90 år. Mennene har ulik utdanningsbakgrunn og etnisitet, men bor alle i eller rundt et tettsted i Hedmark.
- Selv om mennene i studien har svært ulik bakgrunn så er meningene om dette temaet svært sammenfallende. Det kan tyde på at den sosiale og kulturelle konteksten er avgjørende for hvordan menn definerer sunnhetsidealet og hva som skal til for å bli akseptert som "ordentlig mann" i dette miljøet, sier Kolderup Hervik.
Utseende er viktig
Når menn snakker om egen kropp så fremhever de at den skal være funksjonell i møte med hverdagslivets krav. Den skal fungere både til arbeid og fysisk aktivitet, samt være i balanse både psykisk og fysisk. Men de mener også at utseende er viktig, og nevner både riktig kroppsfasong og vekt som viktige faktorer. Men de er ukomfortable når de snakker om utseende. Både flau latter og kroppsspråk avslører at dette ikke er greit å snakke om.
- Alle som har tilgang til TV eller internett blir påvirket av det massive kroppspresset fra media, enten du bor i byen eller på landet. Men dette kommer nok i konflikt med det tradisjonelle mannsidealet som sier at menn ikke skal være opptatt av utseende. Dermed blir det en slags indre konflikt som gjør at det blir vanskelig å snakke om nettopp utseende, sier Kolderup Hervik.
Han ble svært overrasket over hvor stort fokus utseende hadde også blant eldre menn på bygda. - Jeg snakket med en mann på rundt 80 år. Han fortalte at han ikke likte å kle av seg på overkroppen om sommeren. Årsaken var at han hadde et arr på kroppen etter en hjerteoperasjon, og dette arret ville vise at kroppen hans ikke var i orden, sier han.
Delt ansvar
De spurte mennene er noe ambivalente i forhold til hvem som har ansvar for folks helse i Norge. I utgangspunktet mener de at individet har ansvar for egen helse. Samtidig legger de ikke noe skam på dem som ikke klarer å opprettholde god helse. De mener også at staten har ansvar for å legge til rette for sunne livsstilsvalg. Dessuten skal statens tilby gratis helsetjenester uavhengig av årsaken til behovet, og staten skal også være et sikkerhetsnett for de som blir syke.
- Denne fordelingen av ansvar reflekterer de politiske og samfunnsmessige verdiene i Norge. Men den har også iblandet nyliberalistiske oppfatninger som i større grad finnes i andre vestlige samfunn. Internasjonalt er det nok interessant at nordmenn gir staten så stor del av ansvaret for egen helse, sier han.
Norske verdier
Da mennene ble spurt om hva slags type fysisk aktivitet de foretrakk, så var svaret entydig: Utendørs aktivitet, takk! Både ski og jakt er svært populære aktiviteter. Men de la også vekt på selve naturopplevelsen, slik som ulike årstider og endringer i naturen. I tillegg var det viktig å få "frisk luft". Innendørs trening hadde få sans for, med følgende begrunnelse: "Hvorfor skal jeg svette inne på et treningssenter og stirre i en vegg, når jeg kan trene ute!"
Kolderup Hervik mener at denne store betydningen av å være utendørs når man er i fysisk aktivitet, er formet av den lokale og nasjonale konteksten.
- Det å være ute i frisk luft er noe av det mest norske som finnes. Lokalt er dette også en maskulin kvalitet som definerer deg som mann. En innvandrer som var ubekvem med norsk vinter, uttalte at han gledet seg til ham også kunne være ute, for da ble han en normal mann, sier Kolderup Hervik.
Viktige funn for politikerne
Kolderup Hervik mener at denne studien er viktig lesning for politikere som skal utforme fremtidens helsepolitikk i Norge. For å finne frem til effektive og målretta tiltak er det viktig at man kjenner til hvordan vanlige mennesker tenker og mener omkring helse og kropp. Jo mer du vet om målgruppen, jo lettere er det å finne frem til målretta tiltak som treffer og får oppslutning.
- Hvis politikerne ønsker å legge til rette for økt fysisk aktivitet blant "bygdas menn", så hjelper det kanskje ikke å legge til rette for bygging av flere treningssenter. Derimot vil tiltak for økt utendørs aktivitet kunne ha stor effekt. Flere skiløyper og enklere tilgang til grønne områder er eksempler på målretta tiltak som vil fungere for denne gruppa, avslutter han.