Læringsfremmende vurdering i kroppsøvingsfaget

Petter Erik Leirhaugs avhandling «Karakteren i seg selv gir jo ikke noe læring» undersøker effekter av vurdering for læring i kroppsøving i lys av Kunnskapsløftets ambisjoner.

Jenter trener på sykkel.
Foto: NIH

Vurdering for læring (VfL) er en nasjonal satsing i regi av Utdanningsdirektoratet fra 2010. VfL springer ut fra forskning som sier at vurdering brukt på riktig måte kan være et sterkt læringsfremmende verktøy. Kort sagt innebærer VfL (se faktaboks) at eleven gjennom tilbakemeldinger og aktiv deltakelse i vurderingsprosessen - gjennom egenvurdering - vet hvor hun står og hva som er neste steg i læreprosessen.

Til studien ble det rekruttert seks videregående skoler. Det empiriske grunnlaget er en undersøkelse blant alle elever og deres kroppsøvingslærere ved seks videregående skoler. Ved hver av skolene ble det gjennomført fokusgruppeintervju med lærerne, mens datainnsamlingen blant elevene foregikk gjennom et digitalt spørreskjema om kroppsøving og vurdering. Det endelige utvalget teller 1486 elever og 23 kroppsøvingslærere.

Lite kjennskap i skolen

Avhandlingen avdekker at implementeringen av VfL i kroppsøvingsfaget er svak. Generelt kommer det frem at både lærere og elever har begrenset kjennskap til eller erfaring med flere av prinsippene i VfL. Svakest er implementering og praksis relatert til området som gjelder egenvurdering og elevenes involvering i vurderingsprosessene. Det kommer også frem andre utfordringer ved skolenes vurderingsarbeid. Elever som rapporterer erfaring med VfL i kroppsøving får ikke bedre karakterer sammenliknet med elever som ikke rapporterer slik erfaring. Dette er i strid med forventningene.

- Teoretisk er dette et alvorlig funn, sier Leirhaug. Om alt var som det skulle være, burde effekten vært kraftig positiv. Leirhaug legger til at resultatet kan ha flere forklaringer. Det kan blant annet skyldes at VfL oppleves ulikt av elever med ulike karakterresultater, at implementeringen ikke er god nok, eller at utfordringen ligger i forbindelse med hva som faktisk legges til grunn for karaktersetting i kroppsøving.

Fortsatt tradisjonell vurdering

Petter Erik Leirhaugs avhandling «Karakteren i seg selv gir jo ikke noe læring» undersøker effekter av vurdering for læring i kroppsøving i lys av Kunnskapsløftets ambisjoner.
Petter Erik Leirhaug disputerer på NIH, 28. oktober 2016.

En viktig faktor for effekten av VfL er lærernes praktiske kompetanse i bruk av prinsippene i kroppsøvingsfaget. Leirhaug har undersøkt kroppsøvingslærernes vurderingskompetanse (Assessment Literacy). Også i de tilfellene der lærere selv mente at de benyttet VfL viste det seg at tradisjonell vurderingstenkning preget den praktiske gjennomføringen. Lærere som er opptatt av VfL er i gang med å implementere prinsippet om å involvere eleven i vurderingsarbeidet, men kroppsøvingsfaget byr på noen særlige utfordringer når det gjelder å legge til rette for egenvurdering og kritisk refleksjon fra eleven selv. En praktisk utfordring er at elevene ikke er i en vanlig klasseromssituasjon og at lærerne mangler eksempler på hvordan dette kan gjøres kroppsøvingsfaglig meningsfullt.

- Ettersom vi alle er og har en kropp, og at 'kroppen i bevegelse' er fagets viktigste læringsressurs, kan i tillegg vurdering oppfattes som mer personlig i kroppsøving enn i andre fag, understreker Leirhaug. De faglige prestasjonene er gjerne mer synlige og kan gjøre elevene mer sårbare, slik at vurderingsarbeidet i kroppsøving kan være ekstra utfordrende. Både for lærer og elev.

Dialog mellom lærer og elev

Leirhaugs analyser av hvordan lærerne selv har forstått og praktiserer VfL i kroppsøving tydeliggjør at dette fremstår som relativt nytt i lærernes praksis. Dagens diskusjon og refleksjon rundt vurdering virker fortsatt orientert mot det summative og knyttes til karaktersetting og en tradisjonell vurderingskultur.

- Derfor er det fremdeles et stykke igjen før vi kan si at VfL er implementert og realisert på en måte som kan gi læringsutbytte i kroppsøvingsfaget, sier Leirhaug. Det kan se ut for at implementeringsarbeidet er utført med størst vekt på å klargjøre kompetansemål og å formidle kjennetegn på måloppnåelse, på bekostning av innsats for å engasjere og involvere elever. Den største utfordringen for gjennomføringen av læringsfremmende vurdering ligger i dialogen mellom lærer og elev. Leirhaug etterspør derfor gode eksempler for gjennomføring i kroppsøving og en systematisk plan for å støtte og heve lærernes vurderingskompetanse som ledd i deres profesjonelle utvikling.

 

FAKTABOKS

De fire hovedprinsippene for Vurdering for Læring (VfL).

Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg.

4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.