Prestasjonspress i toppfotballen

Eksponering i media kan skape prestasjonsangst hos unge fotballspillere.

Doktorgradsstipendiat Erik Hofseth. Foto: Jarle Stokland/NIH

Toppfotballen kjennetegnes av et høyt prestasjonspress. Dette kommer både fra spillerne selv i form av egne ambisjoner, men også fra eksterne aktører som media. Både ungdomsspillere så vel som profesjonelle spillere vil i løpet av sin karriere kjenne på økt emosjonelt stress i forbindelse med både trening og kamp 

-   Tidligere forskning har vist at spillere bruker strategier som å snakke seg selv ned eller å skylde på skader og dårlig form, for å bygge ned et forventningspress eller forklare feil på banen. Vi vet imidlertid lite om hva slikt prestasjonspress og slike mestringsstrategier gjør med ferdighetene og prestasjonsutviklingen til fotballspillerne, sier Erik Hofseth.

Doktorgradsstipendiat Erik Hofseth ved Norges idrettshøgskole har gjennomført en studie som belyser sammenhengen mellom prestasjonspress, ulike mestringsstrategier og fotballferdigheter hos mannlige elite-fotballspillere.

Vinn eller forsvinn

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk toppfotballsenter og Seksjon for coaching og psykologi ved NIH, og er forankret i to nasjonale undersøkelser hvor samtlige lag i Tippeligaen og OBOS-ligaen deltok.

Forholdet mellom kilder til stress, stressresponser, ferdigheter og prestasjonsnivå har blitt undersøkt primært hos ungdomsspillere (14-21 år), men også hos enkelte voksne spillere.  

Hovedfunnet er at det er vanlig at spillere har opplevd emosjonelt stress i form av prestasjonsangst og skam, og at de bruker strategier som handler om å skylde på faktorer utenfor egen kontroll for å takle dette stresset. Men denne tendensen reduseres med alder og prestasjonsnivå. Yngre spillere på vei mot å bli profesjonelle ser for eksempel ut til å være mer følsomme for medieeksponering enn eldre profesjonelle spillere.

-   Vi ser at denne trenden er spesielt fremtredende hos unge spillere opp til ca. 16 år, og at en motsatt trend ble funnet hos eldre spillere. Dette tyder på at spillere som opplever prestasjonsangst i møte med media, enten slutter med toppfotball eller blir vant til medieeksponering ettersom de blir eldre og får mer erfaring, sier Hofseth.

Gjemmer seg

Men dette betyr ikke at voksne profesjonelle spillere ikke er sensitive for evaluering og høye forventninger. I studien ble det funnet at det kan være stressende for profesjonelle spillere å bli vurdert negativt under trening, og spesielt under kamp, som en følge av feil eller dårlige prestasjoner. De fleste spillerne rapporterte at de har opplevd skam og pinlighet, og når de opplevde dette ønsket de å flykte eller gjemme seg. Dette ga seg også uttrykk i måten de taklet stresset på, de gjemte seg for ballfører under kamp, og enkelte foretrakk å trene på svakhetene sine når ingen så på.

-      Det er også viktig å fremheve at de fleste forklarte at de med tiden lærte å takle slikt stress og motgang på en mer gunstig måte enn da de var yngre. Enkelte brukte det faktisk som en kilde til inspirasjon for videre utvikling også. Det er interessant, og noe vi bør ha som mål å lære mer om fordi før eller siden opplever de fleste spillere motgang, det er mer et spørsmål om når det skjer enn om det skjer, sier Hofseth.  

Overvurderer seg selv

Et annet interessant funn handler om at ungdomsspillere (16-21 år) har en tendens til å overvurdere ferdighetsnivået sitt, sett i forhold til trenerens vurderinger. Spillere som i stor grad overvurderte seg selv, ble funnet å ha en redusert sannsynlighet for å spille landslagskamper to år frem i tid. Disse spillerne viste ikke spesielle tegn til emosjonelt stress eller bruk av dysfunksjonelle stressmestringsstrategier.

-   Dette kan være et tilfelle av "Dunning-Kruger-effekten" som hevder at folk med et relativt lavt ferdighetsnivå har en tendens til å overvurdere seg selv. Det er fordi de ikke har nok erfaring med å bruke ferdighetene sine til å løse krevende og komplekse oppgaver. Med andre ord, de vet ikke bedre fordi de har ikke fått utforsket grensene sine. Konsekvensen kan være at disse spillerne utvikler et galt bilde på sine egne ferdigheter med tanke på hva som kreves for å komme videre til neste prestasjonsnivå, forklarer Hofseth. 

Trenere og media har ansvar

Studien viser at emosjonelt stress er en del av fotball-hverdagen på profesjonelt nivå. Det er derfor viktig at spillerne lærer seg å takle dette stresset på en måte som fremmer gode prestasjoner og utvikling. Fotballklubber og organisasjoner bør derfor utdanne trenere til å ha god forståelse for sammenhengen mellom emosjonelt stress og bruk av mestringsstrategier og hvilke følger det får for spillernes ferdighets- og prestasjonsutvikling.

-   For mange spillere ligger hele deres identitet i prestasjonene de utfører på banen. Slikt blir man sårbar av. Trenerne gjør derfor lurt i å fokusere på atferden som underbygger gode prestasjoner fremfor kun prestasjonen i seg selv. Fokuser på handling fremfor person, vi er de vi er, men vi må ikke gjøre det vi gjør, det ligger en viktig forskjell i dette, sier Hofseth.

Videre er det viktig at trenere gir tilbakemeldinger som underbygger et realistisk selvbilde hos spilleren.

-   For å kunne spille på topp internasjonalt nivå holder det ikke å være 80 prosent god. En overvurdering av egne ferdigheter kan derfor potensielt være svært negativt for spillerens fremtidige utvikling. Det er derfor viktig at treneren gir tilbakemeldinger som synliggjør hva spilleren må jobbe med, det er ikke gitt at de vet det selv, sier Hofseth.

Medieeksponering er en kilde til stress og synes å være negativt relatert til spillernes fremtidige prestasjonsnivå. Derfor er det viktig at spesielt unge spillere blir forberedt på dette i form av medietrening på et tidlig tidspunkt.

-    Det er også viktig at media selv tar ansvar og ikke lager forventninger som det er umulig for unge spillere å leve opp til, avslutter Hofseth.