Det er kjent at det er ein sammanheng mellom fysisk aktivitet og helse. Nyare forskning viser at for mykje stillesitting, også kalt sedat atferd, kan ha negative helseeffekter som skil seg noko frå dei negative effektane av generell mangel på fysisk aktivitet. Eksemplar på helsefarer forbunde med stillesitting kan være økt risiko for hjerte-karlidelsar, stoffskifte sjukdomsk, depresjon, økt dødelighet, og lav sjølvkjensle.
Doktorand Maria Hildebrand har i si avhandling «Sedentary behaviour in young people - Assessment methods and predictors», sett fyrst på metoder og utstyr som benyttas til datainnsamling og måling av stillesitting. Dernest har Hildebrand undersøkt moglege sammenhenger mellom faktorar som gjer seg gjeldande i fosterliv, fødsel og tidleg barndom og sedat atferd seinere i livet.
Måling av sedat atferd
For å måle sedat atferd er det vanleg å benytte akselerometer. Dette er små apparater festa på kroppen, for eksempel på hofta, som samler opp røynsledata. Ein utfordring med desse apparata er at dei ofte presenterer data i form av «tellingar» i steden for rådata.
- Dette svekker samanlikninga av resultat frå slike studie, seier Hildebrand.
Tiltak mot helsefarleg atferd
I avhandlinga beskriv Hildebrand korleis holdbare og presise måle- og analyseverkty er ein forutsetning for å opparbeide kunnskap om hvilke faktorar som påverker sedat atferd, i tillegg til å påvise samanheng mellom sedat atferd og helse; noko som deretter kan bidra til å utvikle meir effektive tiltak mot potensielt helsefarleg atferd.
For å undersøke samanlikninga mellom ulike modellar og plassering av akselerometrene, har Hildebrand benyttet to nyare akselerometer-typer (ActiGraph og GENEActiv) som begge leverer data i råformat. Hildebrand har videre søkt å utvikle meiningsfulle grenseverdiar for sedat atferd basert på dei nye rådata.
Undersøkinga av dei to ulike akselerometer-merkene og plasseringa gav ulike utslag, særlig brukt på barn.
- Det er ikkje slik at det eine merket eller ein bestemt plassering er betre enn dei andre, sier Hildebrand, og føyer til at dei viste ulike styrker. Konklusjonen må være at ein skal være oppmerksom ved val av utstyr og de ulike styrker og svakheter dei representerer.
Faktorer i fosterliv, spedbarnsalder og tidlig barndom
Studier av sammenhengen mellom faktorer i tidlig fase av livet og sedat atferd senere i livet, kobler sentral fedme (stort midjemål), arvelighet og høy BMI hos barn til sedat atferd senere i livet. Det er funn som indikerer at enkelte kan være predisponerte for å velge mer stillesittende aktiviteter en andre.
- I våre systematiske oversiktsartikler fant vi ingen studier som har undersøkt sammenhengen mellom mors aktivitetsnivå under svangerskapet og barnet eventuelle sedate atferd senere, sier Hildebrand, og peker på nødvendigheten av å gjennomføre flere studier på dette området.
Å sitte i timevis foran TV er sedat atferd
Andre studier avdekker ein samanheng mellom krevande atferd hos små barn (som aggresjon og stor urolegheit) og plassering foran TV frå veldig ung alder. Hildebrand understreker at det ikkje er avklart om desse dataene betyr at krevjande barn stadig plasseres foran TV eller om barna krev meir merksam av å sitte foran TV. Poenget i dette tilfellet er at å sitje og sjå på TV mange timar per dag er typisk sedat atferd og at tiltak for å motverke for mye stillesitting foran TV-apparata har stor betydning for å redusere sedat atferd, også frå dei er heilt små.
Kompleks problemstilling med mange ulike faktorar
- Sedat atferd har sjeldan ein enkel forklaring, sier Hildebrand, og legg til at det er ein kompleks samansetning av ulike faktorar knytt til atferden. Det står att mykje forskning på området, og Hildebrand håper at med innsamling av meir samanliknbare data, så vil det være lettare å gjennomføre meir omfattende studier av høgere kvalitet på området.