«Det pågår en mental revolusjon innenfor næringslivet, forsvaret og idretten. Særlig toppidretten er i ferd med å erkjenne at det som skiller de beste fra de nest beste, er mentale ferdigheter», skriver doktorand Anders Meland i boken «Stillhetens Råskap». Boken gir en beskrivelse av den mentale treningsformen mindfulnesstrening eller «bevissthetstrening» (heretter kalt MT) og erfaringene fra tre av de fire studiene som inngår i Melands nye doktoravhandling «Mindfulness i høyprestasjonsmiljøer».
Et forskningssamarbeid mellom forsvaret, Olympiatoppen og NIH
Studiene kom til etter at forsvaret, Olympiatoppen og NIH fant at de hadde sammenfallende interesser i å forske på mulige effekter av mindfulness. Melands studier viser at effekten er god selv for personer som allerede er godt kjent med ulike former for mental trening.
Til sammen har 107 såkalte høyprestasjonsindivider (jagerflygere, helikopterskvadroner, orienteringsløpere og fotballspillere på elitenivå) deltatt i studiene. Deltakerne rapporterte gode erfaringer med denne formen for mental trening. Selvrapportering viste økt mindfulness, bedre oppmerksomhetsregulering, bedre emosjonsregulering i tillegg til reduksjon i prestasjonsrelatert somatisk angst.
Mindfulness og håndtering av stress
Mindfulness kan deles i fem grunnferdigheter:
1) Handle bevisst
2) Observere klart
3) Akseptere
4) Reagere veloverveid
5) Beskrive indre opplevelser og følelser
Studiene viste at MT gav positiv effekt i forbindelse med stress og restituering under og etter stressbelastning. MT fører til en virkelighetsorientering som kan være tung for en som ikke er trent i andre former for mental teknikk og stressmestring. Hvis strategien har vært å blokkere eller fornekte en krevende virkelighet kan det føles overveldende å øke bevisstheten og ta alt inn. (Dette skjedde for øvrig ikke med studienes testpersoner.) Med mer trening vil mindfulness styrke evnen til å tåle og avlese virkeligheten. Dette styrker igjen evnen til å reagere mer rasjonelt og effektivt i krevende situasjoner. MT legger grunnlaget for virkelighetsbaserte beslutninger og fører til mer veloverveide reaksjoner og rasjonell handling. Studiene viste også at MT forsterket effekten av andre teknikker.
- Det er viktig å bruke MT forebyggende for å få nytte av den i en senere stress-situasjon, sier Meland. Han legger til at mindfulness på mange måter kan sammenliknes med en muskel som må trenes opp over tid for å bli sterk.
- Det er også viktig å understreke at MT ikke handler om å fjerne stress, sier Meland. Han legger til at stress er naturlig og at alle opplever ulike stress-situasjoner. MT er et verktøy for å akseptere og håndtere stress når det oppstår.
Det er godt kjent at et visst spenningsnivå kan være prestasjonsfremmende og følgelig at stressreduserende tiltak kan redusere årvåkenhet eller oppmerksomhet. De to PC baserte oppmerksomhetstestene viste derimot ikke reduserte prestasjoner hos testpersonene etter MT. Dette er en viktig indikasjon på at de stressreduserende effektene av MT ikke går på bekostning av evnen til å håndtere distraksjoner eller reagere effektivt i situasjoner der impulshandlinger er viktige.
For eksempel om du kjører bil og det dukker opp en plutselig hindring foran deg i veibanen, så vil ikke mindfulness hindre den livsviktige impulsen til å oppfatte situasjonen og være i stand til å svinge unna. Det er også økt sannsynlighet for at en som er trent i mindfulness er mer bevisst sine omgivelser og vil dermed lettere kunne unngå å svinge fra denne hindringen og rett inn i andre biler og hindringer på siden av veibanen.
Mindfulness i fellesskap
Det er vanlig å tenke på MT som en «solo»-aktivitet. Melands studier viser derimot at MT i grupper har en meget gunstig effekt på samhold og fellesskapsfølelse. Så bra har dette fungert for testpersonene at Luftforsvaret nå vurderer å gi anbefaling og råd om hvordan MT kan implementeres som en daglig øvelse i hele organisasjonen.
Ikke på bekostning av annen trening
Melands anbefaling er å sette av 10-20 minutter hver morgen i en periode på 8-12 uker til MT, enten alene eller i grupper. Med tanke på den relativt beskjedne tidsbruken i tillegg til den positive effekten MT har vist seg å ha på andre teknikker, kan det vanskelig sies å gå på bekostning av annen trening.
- Den enkelte får vurdere selv, sier Meland – men minner om at en bør forplikte seg til minimum 8-12 uker med trening før en gjør seg opp en mening.
Etter studien
- Studiene har flyttet oss fra teori og over til erfaring, sier Meland. Enkelte teorier er blitt bekrefter og myter er avkreftet. Han har allerede gått videre med å se nærmere på effekten av MT på relasjoner og andre deler av oppmerksomheten som kan forbedres.
- Kan vi for eksempel øke evnen til å oppfatte situasjoner raskere gjennom MT, spør Meland. Et annet spørsmål er hvordan en kan tilpasse og utvikle treningsforholdene for å optimalisere effektene av MT. Han ser for eksempel for seg muligheter til å skape mer realistiske treningsscenarier i høyprestasjonsmiljøer ved å kombinere visualiseringstrening med MT, samtidig som han ser stor overføringsverdi til hverdagssituasjoner.
- Alle møter stress og utfordringer daglig, sier han. Det er ikke bare eliteutøvere som har utbytte av MT.