Utbrenthet blant trenere i toppidretten

Ny doktorgradsstudie viser at én av fire trenere i toppidretten opplever høy grad av utmattelse ved endt konkurransesesong.

Stort arbeidspress og ubekvem arbeidstid, kombinert med sterkt engasjement hos trenere gir økt risiko for utbrenthet. Foto: Yvonne Haugen.

Doktorgradsstipendiat Marte Bentzen har gjennomført fire studier som belyser fenomenet utbrenthet blant trenere i toppidrett.

Topptrenere har en krevende jobb, med stort press og ubekvem arbeidstid. Kombinert med sterkt engasjement gir et slikt arbeidspress økt risiko for utbrenthet. Studiene av topptrenere og deres forhold til utbrenthet inngår i Bentzens ferske doktorgradsavhandling Utbrenthetsprosessen blant topptrenere i idrett.

Ett vesentlig funn er at så mange som én av fire trenere opplever høy grad av utmattelse (en viktig dimensjon av utbrenthet) mot slutten av konkurransesesongen. Dette er høye tall som både idrettsorganisasjoner og trenerutdanninger må ta tak i om vi ønsker at gode trenere skal fungere i trenerjobben over tid, sier Bentzen.

Hvordan oppstår utbrenthet?

- Utbrenthet er mer enn å bare være sliten, sier Bentzen. Utbrenthet er et arbeidsrelatert syndrom som utvikler seg over tid. Tilstanden kjennetegnes ved høy grad av utmattelse, økende grad av kynisme, og reduserte prestasjoner i jobben sin som trener. Trenere i en utbrenthetsprosess vil oppleve negative symptomer både fysisk og psykisk. Dette er en påkjenning for trenerne selv, men vil også gi negative utslag både for utøverne de jobber med og for organisasjonen de jobber i.

Utbrenthet oppstår som regel ikke uten at personen har et sterkt engasjement i arbeidet. Vi har sett på utbrenthet fra et tradisjonelt arbeidslivsforsknings-perspektiv, som legger vekt på arbeidsbelastning, i kombinasjon med et motivasjonsperspektiv, sier Bentzen. Dataene viser at så lenge trenerne føler engasjement og glød i jobben, så tåler de også et stort arbeidspress.

For topptrenere er det personlige engasjementet for idretten en viktig drivkraft; jobben er både hobby, profesjon og lidenskap. Faren er at det kan bli vanskelig for trenerne å restituere seg. Mens andre kan koble av fra stort arbeidspress ved å gå på trening, blir dette knapt noe avbrekk for en topptrener.

En ekstra og gjerne betydelig belastning for topptrenere er organisatoriske utfordringer. Det kan være alt fra overdreven reisevirksomhet, få ressurser for delegering av arbeidsoppgaver, interne konflikter og idrettspolitikk, til manglende lederoppfølging. Hvem tar seg av treneren midt oppi alt dette, spør Bentzen. Det er som i nødlandingsinstruksen på flyet, hvor det står at du skal ta på din egen oksygenmaske før du hjelper sidemannen. Hvis du ikke tar vare på deg selv er risikoen stor for at du etterhvert mister evnen til å hjelpe andre.

Ikke avhengig av suksess

Et resultat som kanskje vil overraske noen er at utøvernes prestasjoner ikke ser ut til å påvirke eventuell utbrenthet. Studiene viser ingen statistisk sammenheng mellom dårlig resultatoppnåelse og utmattelse hos trenerne, sier Bentzen. Et interessant funn i en av de kvalitative studiene viser at trenere som oppnår internasjonale gode resultater også blir utbrent. Det er viktig å presisere at suksess i form av gode resultater ikke nødvendigvis er det samme som høy grad av velvære hos treneren.

Selvbestemmelse

Bentzen undersøkte videre om såkalt selvbestemmelsesteori (Self Determination Theory) kunne kaste lys over utvikling av utbrenthet som prosess. Teorien (se tekstboks) har bidratt til å forklare hvorfor et krevende og lite støttende arbeidsmiljø kan føre til høyere grad av utbrenthet blant topptrenere, sier Bentzen.

For å kunne ivareta det psykologiske overskuddet som kreves av en topptrener, er det viktig at arbeidsmiljøet støtter opp om trenerens behov for selvbestemmelse i jobben og gir støtte og utfordringer slik at treneren opplever at de får brukt sin kompetanse. Det er i tillegg viktig å sikre at treneren opplever å ha gode relasjoner rundt seg i jobben.

Videre viste resultatene at graden av selvbestemt motivasjon, det vil si følelsen av at jobben er morsom, interessant og verdifull, var særlig utslagsgivende. Denne typen motivasjon motvirket utbrenthet, mens opplevelsen at jobben ikke lenger var lystbetont medvirket til økt grad av utbrenthet.  

Andre viktige faktorer som bidro til økt grad av utbrenthet, var ubalanse mellom jobb og privatliv/familie og redusert evne eller mulighet til restitusjon.

Anbefalinger

Vi kan anbefale flere tiltak som kan bidra til å forebygge utvikling av utbrenthet hos topptrenere, sier Bentzen.

Trenere trenger økt kunnskap om organisering av egen arbeidstid, avgrensinger og hvordan de kan opprettholde en sunn balanse mellom jobb og privatliv. Mange trenger også mer bevissthet om hvordan de selv kan og bør ivareta egen helse og energinivå gjennom nødvendig restitusjon.

Trenerutdanninger bør i større grad forberede kommende trenere på de organisasjonsmessige og administrative delene av trenerjobben. De bør få kompetanse i beslutningstaking, konflikthåndtering, ansvarsdelegering og hvordan idrettsorganisasjonene fungerer som arbeidsplass.

Bentzen etterspør mer støtte og hjelp fra idrettsorganisasjoner som arbeidsgivere til å avgrense arbeidsmengden og legge til rette for trenerens egen restitusjon både i det daglige og på reise i forbindelse med treningssamlinger, konkurranser og liknende. Ulike tiltak for å bedre arbeidssituasjonen til trenere bør tilpasses ulike idretters egenart og belastning, legger hun til.

Studien kan påvirke trenerutdanning

- Marte Bentzen og kollegaene har gjennomført svært viktige undersøkelser for idrett, spesielt heltidstrenere, sier Frank Abrahamsen - ansvarlig for trenerutdanningen ved NIH (trening, coaching og idrettspsykologi). Det er et spennende yrke, men dessverre kan det også være ulemper i et slikt yrke. Med tidvis lange dager, usikre kontrakter og prestasjonskrav kan enkelte bli utbrent. Studien som er gjennomført er svært viktig for både forebygging og hjelp med dette og både Norges Idrettsforbund og utdanningsinstitusjoner bør bruke funnene sine i utdanningsøyemed.