Siden 2006 har forsker Reidar Säfvenbom fra Norges idrettshøgskole forsket på kandidater på Norges tre krigsskoler. Han har ledet Kadettutviklingsstudien – et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon for kroppsøving og pedagogikk og Forsvarets institutt på NIH, Forsvarets høgskole og krigsskolene selv. Målet var å produsere kunnskap som kan gjøre krigsskoleutdanningen bedre.
– Vi fant at både personlighet, identitet, motivasjonsregulering og «hardiness», altså mental robusthet, har stor betydning for utvikling av militær kompetanse og lederskap. Men man kan ikke ta for gitt at disse egenskapene har en positiv utvikling i utdanningsløpet, sier Säfvenbom.
– Vi kan heller ikke si at mer utadvendthet eller mer kontroll nødvendigvis har en udelt positiv effekt på lederskap. Det viktigste for oss har vært å gi Krigsskolene resultater som de kan reflektere over i arbeidet med kvalitet i utdanningsprogram.
Prosjektet har samlet data fra to kull kadetter over til sammen fire år. Studien består av selvrapportering og tester av utholdenhet og styrke, og det ble gjennomført fire datainnsamlinger med de samme kadettene. Studien er rettet mot den generelle utviklingen av kadetter, men har samtidig hatt et spesielt fokus på faget «Fysisk Fostring».
Forskningsarbeidet har resultert i ti internasjonale publikasjoner, der noen fortsatt er under vurdering. I tillegg er det skrevet ti masteroppgaver på NIH og Forsvarets høgskole og to hovedoppgaver i psykologi ved Universitetet i Tromsø.
Endrede rammebetingelser for Forsvaret
– Forskningen på ulike aspekter ved kompetanse, læring og organisasjonskultur er helt sentral, sier oberstløytnant Marius Herberg i Forsvarsdepartementet.
Kadettutviklingsstudien ble presentert på Norges idrettshøgskole den 11. mars. Foto: Linn Hina Kahn
Han forteller at Norge har som ambisjon å utvikle et fleksibelt forsvar som skal løse et bredt spekter av oppgaver nasjonalt og internasjonalt.
– Forsvarets rammebetingelser synes også å være endret grunnet utviklingen av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og våre nærområder. Mangfoldet av oppgaver og bredden av den kompetansen som kreves har blitt større. Det krever at forsvarssektoren er en moderne kompetanseorganisasjon, mener Herberg.
Forsvarsdepartement ønsker at både forskningsbasert kunnskap og dokumentert praksis skal ligge til grunn for råd og beslutninger på HR-/personellområdet. Forskningen skal legge til rette for praktiske løsninger på konkrete utfordringer i Forsvaret.
– På denne måten bidrar Kadettutviklingsstudien blant annet til å sikre en langsiktig og målrettet kompetansebygging gjennom utdanningssystemet i Forsvaret. Denne type studier bidrar til at Forsvaret har personell med riktig bredde- og dybdekompetanse, samt god psykisk og fysisk yteevne til å møte utfordringene i vår tid, sier oberstløytnanten.
Store forskjeller innad i selekterte grupper
Resultatene fra studien viser at det er viktig å huske på at det finnes relativt store forskjeller blant mennesker, selv i helt selekterte grupper.
– Studien avslørte blant annet ulik grad av, og utvikling av militær identitet, personlighet, motivasjonsregulering og tro på egen mestringsevne, forteller Reidar Säfvenbom.
Reidar Säfvenbom. Foto: Andreas B. Johansen
Funnene dokumenterer at Krigsskolene med fordel kan reflektere over motivasjonsklimaet på skolene og hvordan skolene skal kunne utvikle kandidatene gjennom autonom motivasjon og oppgaveorientering, framfor kontrollert motivasjon og prestasjonsorientering.
På enkelte av disse variablene finner studien signifikante forskjeller skolene imellom når det gjelder kadettenes utvikling.
– Forskjellene kan forklares ut fra oppgavene skolene skal utdanne offiserer til. Det er nødvendigvis ikke slik at jagerpiloter trenger de samme egenskapene som marineledere. I bunn ligger også en del kulturelle forskjeller, alle plassert innenfor en hierarkisk organisasjon som stadig må tilpasse seg nye oppgaver nasjonalt og internasjonalt, forteller Reidar Säfvenbom.
Studien viser forøvrig at kadettenes fysiske form er god og relativt stabil, men at den i stor grad påvirkes av autonom motivasjon og «iver» etter å trene.
– Kadetter på Krigsskolene har obligatorisk trening og det forventes at de holder seg i form, men det er likevel deres subjektive erfaring av det å være i fysisk aktivitet som synes å være mest avgjørende for det maksimale oksygenopptaket, sier NIH-forskeren.
Prosjektet viser at samtidig som den autonome motivasjonen og iveren etter å trene i tjenesten avtar i løpet av de tre årene på Krigsskolene, så opprettholdes motivasjonen for trening på fritiden.
– Det er jo positivt, men det samtidig betenkelig at faget fysisk fostring ser ut til å domineres av sterk sosial sammenligning og kontroll.