Kvalitetsutvikling i høyere utdanning-status og utfordringer

11.-12. desember 2014 var NIH vertskap for Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk sitt årlige seminar. Tema var undervisningskvalitet og læringsmiljø.

Viktige tema engasjerte deltakere på seminar i regi av Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk.

 Det er stor enighet at høyere utdanning skal være basert på kvalitet, så vel i forskning som i utdanning. Universitetene og høgskolene over hele Europa har utdanningskvalitet på dagsorden; sentre for fremragende utdanning opprettes, den teknologiske utvikling forandrer både på utdanningstilbud og læringsarenaene og det stilles krav om formell kompetanse for å undervise. I dette landskapet er universitets- og høgskolepedagogikk helt sentralt. 11-12 desember 2014 var Norges idrettshøgskole vertskap for Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk (UH-pedagogikk) sitt årlige seminar.

Felles høye standarder for undervisningskvalitet og læringsmiljø

Programmet var laget for å få fram hvilke forventninger Kunnskapsdepartementet (KD), Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanning (NOKUT) og lederne i sektoren har til fremtidens undervisningskvalitet og læringsmiljø ved landets institusjoner. Hvilken betydning bør UH-pedagogikk tillegges i arbeidet med utdanningskvalitet?

Mens forskning operer med tellekantsystem og referee ordninger for kvalitet, kan undervisning fortsatt foregå som «privatpraksis». Dette oppfattes – særlig av studentene – som uholdbart. Litteraturen om kvalitet i høgre utdanning er omfattende og hensikten med nettverksmøtet var å skape større klarhet i hvordan KD, UHR og NOKUT kan samhandle med og bistå det arbeidet universiteter og høgskoler allerede gjør for at studenter skal oppleve gode og felles standarder. Utdanningskvaliteten skal være høy uavhengig av hvor i landet studenter velger å studere.

Forslag til endring av forskrift

En arbeidsgruppe under Utdanningsutvalget i UHR har de siste to årene arbeidet med to saker innen UH-pedagogikken. For arbeidsgruppen har det vært sentralt å utvikle en felles forståelse for hvordan kvalitet i utdanning i UH-sektoren systematisk kan videreutvikles.

Den første saken er: Forslag til endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

Forskriften har tidligere ikke stilt krav om at de som ansettes til undervisnings- og forskerstillinger i høgre utdanning må dokumentere formell undervisningskompetanse.

Utdanningsutvalget gjorde i høst følgende vedtak: Utdanningsutvalget foreslår at kriterier for fast ansettelse i faglige stillinger i UH-sektoren endres slik at kriterier for fast ansettelse knyttet til universitet- og høgskolepedagogisk kompetanse for disse stillingene lyder: Dokumentert relevant pedagogisk basiskompetanse for høyere utdanning.

Saken ligger nå på UHRs styrebord og vil bli behandlet på deres møte 21. januar. Saken er viktig av flere grunner. Forslag til endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er et helt konkret og nasjonalt tiltak. Det vil ha stor betydning for kvalitetsarbeidet i utdanning at alle ansatte må være formelt kvalifisert for undervisning i UH-sektoren, eller få mulighet til å kvalifisere seg innen 2 år etter tilsetting.

Nasjonale retningslinjer for UH-pedagogisk kompetanse

Den andre saken som ble diskutert var nasjonale retningslinjer for UH-pedagogisk kompetanse.

Forslaget til nasjonale retningslinjer for UH-pedagogikk har vært på høring i sektoren og høstet stor tilslutning. De nasjonale retningslinjene vil synliggjøre en felles standard for innholdet i hvilken basiskompetanse ansatte i sektoren skal ha for å undervise. Det er vesentlig at kompetanse til å undervise tilegnes og dokumenteres tilsvarende det som kreves for å arbeide med forskning. Også denne saken ligger på UHRs styrebord og skal behandles 21. januar.

I tillegg til disse to sakene er det et stort behov for å utrede UH-pedagogisk merittering i UH-sektoren. Personalet i UH-sektoren må få mulighet til å kvalifisere seg ytterligere, både når det gjelder kompetanse for ph.d.-veiledning, studieprogramutvikling og utdanningsledelse. Videre må de UH-pedagogiske tilbud institusjonene gir videreutvikles, samt at læringsmiljø og relasjonen til digital kompetanse må settes tydeligere på dagsorden.

Tydelige forventninger til utdanningskvalitet og læringsmiljø

Bilde av Ola Stave UHR,  Øystein Lund NOKUT og Berit Kjelstad NTNU.

Ola Stave UHR, Øystein Lund NOKUT, Berit Kjelstad NTNU. Foto: Karen Christensen

 Dag to deltok Statssekretær Bjørn Haugstad. Han delte Kunnskapsdepartementets rolle og syn på universitets- og høyskolepedagogikken. Haugstad ga et klart ansvar til institusjonene om å sørge for å følge opp nasjonale retningslinjer og sette i gang systematisk jobbing med utdanningskvalitet..

Tydelig var også Generalsekretær Ola Stave, UHR. Han gav klare signaler om at UHR vil støtte tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse.

Prorektor Berit Kjelstad ved NTNU og leder for Utdanningsutvalget i UHR fortalte blant annet om hvordan NTNU arbeider for å få til et pedagogisk system for merittering på linje med forskning.

Tilsynsdirektør Øystein Lund, NOKUT, la stor vekt på at pedagogisk basiskompetanse er helt sentralt for å sikre god kvalitet i undervisning i UH-sektoren. NOKUT er opptatt av å kunne bidra til kvalitetsutvikling og ikke kun være et kontrollorgan.

Høyt på egen agenda

For NIH var nettverkssamlingen er viktig stimulans for arbeidet som er satt i gang for å prioritere UH-pedagogikk og kvalifisering av personalet. Prorektor Lars Tore Ronglan og Seksjonsleder Gunn Engelsrud la frem UH-pedagogiske utfordringer ved å tilby kroppsbaserte profesjonsutdanninger, der studentene har mye praksisnær kompetanse som skal gjøres til gjenstand for analyse og transformeres til et akademisk språk, og samtidig beholde sin egenart.

NIH ønsker å styrke: (1) våre underviseres pedagogiske kompetanse og (2) støttetjenestene med sikte på å ta i bruk og integrere digitale læringsverktøy. Vi ønsker å understøtte en utvikling i retning (enda) mer studentaktive læringsformer og undervisere som stiller krav og møter studenten der hun er. Både UH-pedagogiske kompetansetiltak og en enhet for å støtte våre undervisere (læringslab) vil være en del av fremtidens NIH.