Nettprogram fikk ungdom i bedre form

Gjennom 12 uker fulgte 75 overvektige ungdommer et nettbasert aktivitetsprogram. Funnene er lovende, både for fysisk form, kroppsmasseindeks og livskvalitet.

Bena til ungdom som går nedover en gate
Programmet Young & Active hadde positiv effekt på helsen til ungdom med overvekt. Foto: Ingram Publishing

Mellom 14 og 17 prosent av norske ungdommer har overvekt eller fedme. Det nettbaserte programmet Young & Active ble utviklet for å hjelpe ungdom med overvekt til å bli mer fysisk aktive og i bedre form. Etter at 75 åttende- og niendeklassinger hadde brukt programmet i 12 uker, så forskerne positiv effekt på ungdommenes fysiske form, livskvalitet og kroppsmasseindeks (KMI eller BMI). Gruppen som brukte programmet ble sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke fikk noen spesiell oppfølging.

– Ungdommene som brukte programmet mye, hadde større effekt på disse variablene enn de som brukte programmet mindre. Mer bruk viste også effekt på ungdommenes kroppsbilde, forteller Kirsti Riiser.

Den 22. april disputerte hun over en doktorgrad om programmet, som hun utviklet i samarbeid med kolleger ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Norges idrettshøgskole.

Portrett av Kirsti Riiser

Kirsti Riiser. Foto: Sonja Balci

I Young & Active opprettet ungdommene en anonym brukerprofil. Deretter satte de opp mål og aktivitetsplan og kunne registrere all aktivitet og trening gjennom uka. Hver uke fikk de veiledning av Riiser basert på forrige ukes registreringer. Ungdommene fikk se grafer over hvor mye aktivitet de hadde planlagt og hvor mye de hadde gjennomført. De hadde også tilgang på et brukerstyrt forum og en informasjonsside om fysisk aktivitet og trening, som ble jevnlig oppdatert.

Riiser forteller at det kan være utfordrende, for både voksne og ungdom, å sile ut kvalitetssikret informasjon på internett. All veiledning ungdommene fikk underveis, var kvalitetssikret og faglig fundert, i motsetning til mye av det man finner på blogger, nettaviser eller kommersielle nettsider.

– Å nå fram til ungdom med kvalitetssikret informasjon i vrimmelen av tips og råd på internett er en viktig oppgave. Med Young & Active fikk ungdommene tilgang på korrekt informasjon, som de enkelt kunne dele med andre, sier Riiser.

Ungdommene bør få bestemme selv

Programmet ble utviklet med utgangspunkt i selvbestemmelsesteori. Det går blant annet ut på at ungdommenes selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet er avgjørende for at de skal bli motivert til å endre sine vaner.

– Jeg opplevde ungdommene som veldig åpne, ærlige og uredde for å snakke om vekt og helse. De var interessert i å være i bevegelse, men de trengte informasjon, støtte og hjelp til motivasjon. Mange syns det er gøy å være i fysisk aktivitet. Samtidig kan de opplever at voksne er redde for å stille krav og har problemer med å snakke om vekt, sier Kirsti Riiser.

Hun understreker at voksne ikke må komme i veien for ungdoms ønske om å være i aktivitet, og at ungdommene selv bør få være med og bestemme hva slags aktiviteter de skal være med på.

– Vi vet fra tidligere forskning at det man syns er gøy, er et du holder på med lengst og som gir deg mest. Ungdommene må finne ut hva de selv har lyst til å drive med. Det som er viktig for helsa er ikke hva man gjør, men at man er i bevegelse, slår Riiser fast.

Bedre enn generelle treningsapper

I sin treningsdagbok beskrev en av ungdommene hvordan programmet bidro til motivasjon, fordi fremgangen og opplevelsen av mestring ble tydelig:

Jeg tror at grunnen til at det (trening) er blitt en vane er at man må holde ut de første treningsøktene, og når man har gjort det en stund merker man at man får bedre kondis, og vil prøve nye og mer utfordrende ting, kanskje litt hardere trening eller andre aktiviteter. Det var i hvert fall det som gjorde meg mer motivert (når man får til ting, er det meste av trening gøy) :).

Skjermdump av nettsiden med programmet young and active

Deltakerne ble oppfordret til å bruke Young & Active daglig. Hver mandag mottok de en tilbakemelding fra Kirsti Riiser. Hvis de glemte å registrere en uke, fikk de en påminnelse på SMS. Programmet skilte seg fra andre, standardiserte treningsapper ved at ungdommene fikk individuell oppfølging og tilpasning av en fagperson.

– Deltakerne fikk skreddersydde tilbakemeldinger med støtte i teori, og de hadde også møtt meg ansikt til ansikt. Jeg tror dette er viktig, særlig når det er snakk om unge mennesker, sier Kirsti Riiser.

Å bruke et internettbasert opplegg er fordelaktig på mange måter. Ungdommene fikk grafiske fremstillinger av sin egen trening og aktivitet, kontinuerlig oppfølging og tilbakemelding. Det var enkelt å gjennomføre registreringer, og programmet var alltid tilgjengelig og lett å bruke.

Ungdom med overvekt mangler tilbud

Kirsti Riiser mener ungdom med overvekt bør få bedre hjelp i skolehelsetjenesten. I dag finnes det for lite systematisk dokumentasjon om oppfølging og effekt av tiltak for ungdom med KMI over 25.

– Per i dag er det lite som er satt i system. Tilbudet i de ulike kommunene og bydelene er svært forskjellig. Det kan synes som om tilbudet i stor grad er opp til hver enkelt helsesøster. Jeg mener at mer informasjon og bedre faglig funderte opplegg kan gjøre det lettere for skolehelsetjenesten å bidra. Samtidig vil bedre informasjon om tilbud hjelpe ungdommene og foreldrene å oppsøke hjelp, tror Riiser.

Hun understreker at funnene i hennes studie må bekreftes i en større studie, og så må det gjøres en grundig vurdering av hvorvidt det er økonomisk og praktisk mulig å tilby et slikt tiltak i skolehelsetjenesten

Mange av helsesøstrene som var involvert i prosjektet var skeptiske i starten. De var blant annet bekymret for manglende ressurser til å gjennomføre prosjektet, og at opplegget skulle føre til ubehag for ungdommene. Derfor ble de etiske problemstillingene nøye drøftet.

– Vi mener at prosjektet hadde en unik mulighet for å ivareta ungdommene som var med. Oppmerksomheten var ikke rettet mot vekt og vektreduksjon. Målet var å styrke ungdommene i sine egne valg om fysisk aktivitet og trening. Vi mener derfor det var etisk forsvarlig å invitere ungdommene til å være med på studien. Vi etterlyser likevel en større, etisk diskusjon om alle slike tiltak, fra kartlegging av overvekt til oppfølging av den enkelte, sier Kirsti Riiser.