Kronikken er forfattet av
- Roald Bahr - professor, Senter for idrettsskadeforskning ved NIH og leder av helseavdelingen, Olympiatoppen
- Grethe Myklebust - professor, Senter for idrettsskadeforskning, NIH
- Lars Engebretsen - professor, Senter for idrettsskadeforskning, NIH og Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus - overlege, Olympiatoppen
- Kathrin Steffen - forsker, Senter for idrettsskadeforskning, NIH
NRK har nylig satt søkelyset på et viktig tema, tidligere topputøveres helse - og "toppidrettens pris".
Nettopp frykten for en kommende epidemi av senskader etter idrettsskader, særlig alvorlige kneskader, var bakgrunnen for at Senter for idrettsskadeforskning ble etablert ved Norges idrettshøgskole i 2000. Vi arbeider med å forebygge skader og andre helseproblemer i idrett.
Kunne vært unngått
Kjersti Grini var slett ikke den eneste på 90-tallet som skadet fremre korsbånd, en alvorlig skade.
Vi har to slike korsbånd hver, og damelandslaget i håndball hadde på ett tidspunkt mindre enn ett intakt fremre korsbånd i gjennomsnitt. Allerede da visste vi at slike skader økte risikoen for fremtidig slitasjegikt betydelig, uansett behandling.
Heldigvis har mye skjedd siden Grini og lagkameratene hennes pådro seg skadene de sliter med i dag. I 2000 fantes det knapt forskning om forebygging; i dag vet vi at en stor del av skadene deres kunne vært unngått.
Idrettsskader kan halveres
En rekke omfattende studier fra både vårt og andre ledende forskningsmiljøer internasjonalt dokumenterer at om lag halvparten(!) av alle idrettsskader kan forebygges, med enkle tiltak som treningsprogram for styrke, balanse og leddkontroll.
Ryker du på en korsbåndskade, bør du ta deg GOD tid på grundig testing og å bli helt bra før du går tilbake til kne-krevende idrett.
Det viser nypublisert forskning fra Göteborgs universitet.
- Lenke til selve studien: Patience you must have, my young athlete
Dette gjelder i mange idretter, men spesielt i fotball og håndball. Og det gjelder de fleste vanlige og alvorlige idrettsskadene, som kne- og ankelskader, hamstringstrekk (fotballskade nummer 1, muskelstrekk bakpå låret), skulder- og lyskeproblemer.
Forebyggende trening og beskyttelse
Våre studier viser at forebygging er enkelt:
- Én enkelt øvelse reduserer risikoen for hamstringstrekk med 70 prosent.
- En studie av mer enn norske 1000 fotballjenter viste at skader i beina, inkludert kne- og ankelskader, ble halvert ved hjelp av et oppvarmingsprogram på 20 minutter. Dette programmet har FIFA rullet ut i stor skala verden over.
- En lignende svensk studie viste at risikoen for fremre korsbåndskader blant fotballjenter kan reduseres med nesten 2/3.
Andre tiltak virker også
I tillegg til slike program kan andre tiltak, som riktig beskyttelsesutstyr, forebygge. Helt ferske tall viser at en ny hjelmstandard, utviklet basert på studier fra Senter for idrettsskadeforskning, har halvert risikoen for hodeskader i World Cup alpint og freestyle.
Både topp- og breddeutøvere kan forebygge
Enten du er utøver eller trener finnes det gode infokilder. Den kanskje beste er nettstedet skadefri.no.
Vi opprettet Skadefri i 2008 nettopp for å spre praktiske tips og lettlest, forskningsbasert kunnskap om de vanligste skadene i en rekke ulike idretter - om forebygging, behandling og rehabilitering. Og om belastningsstyring, treningsmyter og trening generelt.
Nettstedet og gratis-appen Skadefri (i App Store) er nyttige verktøy for alle som vil forebygge idrettsskader. Skadefri er verdensledende på slik informasjon; mange land ser til Norge her.
Én skade blir ofte til flere
En ulykke skjer sjelden alene. Én skade er den klart viktigste risikofaktoren for en ny skade, nesten uansett type.
Har du allerede tråkket over eller forstrukket en hamstring, flerdobles risikoen for å få den igjen. Dette gjelder ikke minst korsbåndskader; én av seks utøvere opplever en ny skade om de går tilbake til idretten. Hastverk gjør det enda verre:
Går man tilbake til idrett innen ni måneder etter en korsbåndsrekonstruksjon, vil 40 prosent skades på nytt.
Poenget er: Unngå den første skaden!
Når er nok nok?
Når uhellet er ute, skaden alvorlig eller stadig gjentar seg, er spørsmålet: Bør man gi seg?
NRKs reportasjer har vist hvor sårt dette er; det er ikke lett å gi seg mens leken er god. Som helsepersonell er det vår rolle å informere om risikoen for senskader. Heldigvis har vi stadig bedre forskningsdata å støtte oss på.
Er toppidrett sunt?
Det kanskje forbløffende svaret er: Ja, toppidrett er faktisk sunt. Dette fremgår av undersøkelser med «harde» mål på helse, levealder og sykehusinnleggelser. Og tidligere landslags- og OL-utøvere lever flere år lenger enn sammenliknbare grupper. Utøverne legges også sjeldnere inn på sykehus, spesielt for de store folkesykdommene som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og diabetes.
Det viktige unntaket er muskel- og skjelettskader. Tidligere utøvere har klart høyere risiko for leddplager; ofte skyldes de senskader etter idrettsskader.
Med andre ord:
Idrett, selv toppidrett, er god medisin. Men: Idrettsskader er en alvorlig bivirkning.
Og:
Mye kan gjøres for å redusere risikoen. Vi sier som en kjent utstyrsprodusent: Bare gjør det!
Kronikken er også publisert i Aftenposten 28. mai 2019.