NIH studenter i dialog med faglærer i basketball. FOTO: Birgitte Heneide
Trenerrollen er sammensatt og omfatter langt mer enn idrettsspesifikk kunnskap og taktiske vurderinger. Som trener er du både omsorgsperson, oppdrager og leder. Dessuten er det viktig for en trener å være en god rollemodell for barn og unge. Spesielt i lagidrett handler det i stor grad om å lede en gruppe med enkeltutøvere, alle med sine individuelle særpreg. Denne gruppen skal treneren lede mot et felles mål ved hjelp av noen felles regler, der laget er bindeleddet mellom enkeltutøveren og kollektiv prestasjon på idrettsarenaen.
Det er forskningsmessig belegg for at det er fordeler forbundet ved både å gi og få autonomistøtte i par- og vennskapsrelasjoner. Autonomistøtte handler om å ta den andres perspektiv. I mitt doktorgradsprosjekt forsøker jeg bl.a. å finne ut hvilke effekter en tilsvarende relasjon mellom trener og utøver kan ha i barne- og ungdomsidretten.
Idrettsglede for alle
I idrettspolitisk dokument 2011-2015 har idrettsstyret utformet en tydelig og verdibasert visjon: «idrettsglede for alle». Idrettsgleden skal også være den mest sentrale drivkraften for dem som deltar i norsk idrett.
Idrettens barnerettigheter fremhever at all trenings- og konkurranseaktivitet i barneidretten skal være basert på barnas premisser; «ungdom vil ha et variert og inkluderende idrettstilbud, der de møter venner, har det gøy og blir så gode som de selv vil». De «myke» prinsippene i barneidretten står i sterk kontrast til talentdyrking, tidlig spesialisering, «topping» av lag, skadelig heltedyrking og talenter som kjøres i senk. Det er derfor viktig å stille spørsmål ved Norges idrettsforbunds tydeliggjøring av verdiene i og gjennom den daglige aktiviteten i idrettslagene.
Så mye mer enn idrettsprestasjoner
I møte med gruppen/laget og enkeltutøveren på treningsfeltet bør trenere i barne- og ungdomsidretten stille seg følgende spørsmål:
- Setter du deg inn i utøverens perspektiv?
- Tar du innover deg utøverens følelser?
- Forklarer du de valgene du gjør ovenfor de utøverne som du er trener for?
- Gir du utøverne relevant informasjon om egen ferdighetsutvikling?
- Legger du til rette for at utøverne kan ta egne valg?
- Unngår du kontrollerende tilbakemeldinger og materielle belønninger?
Trenere bør stille seg disse grunnleggende spørsmålene i sitt treningsarbeid, siden det å trene barn og unge handler om mer enn ferdigheter og prestasjoner. Svarene på disse spørsmålene er dessuten nært knyttet til både utøveres og treneres motivasjon og personlige velvære i idrettskonteksten.
La unge utøvere ta avgjørelser selv
Det sosiale miljøet som omgir utøverne i barne- og ungdomsidretten har stor betydning for deres opplevelse av og erfaring med idretten. En rekke studier, både nasjonale og internasjonale, har vist at det er en positiv sammenheng mellom opplevelsen av en såkalt autonomistøttende trenerstil og indre motivasjon. Det vil si at utøvere som opplever en trener som støtter dem og gir dem mulighet til å ta avgjørelser selv, har en bedre psykologisk behovstilfredsstillelse. Det igjen påvirker deres indre motivasjon, psykologiske vekst og personlige velvære i positiv retning.
Ved å være en autonomistøttende trener, er du opptatt av å ta utøverens perspektiv, erkjenne dennes følelser, gi relevante tilbakemeldinger og valgmuligheter og bruke minimalt med pressmidler. I tillegg er du opptatt av at utøverne dine selv skal ta initiativ i læringsarbeidet, uavhengig problemløsning og medbestemmelse når avgjørelser skal tas.
Trenerens egen motivasjon
En amerikansk studie viser at også trenerens motivasjon og velvære påvirkes av å gi autonomistøtte. For det første vil en trener som gir autonomistøtte mest sannsynlig oppleve en følelse av å være kompetent, siden han/hun er i en posisjon som kan hjelpe utøvere med egen prestasjonsutvikling. For det andre vil treneren oppleve en tilhørighet til utøverne fordi tilhørighet innebærer både å ta vare på andre mennesker, men samtidig å bli tatt vare på. Og for det tredje vil treneren oppleve autonomi (selvbestemmelse) fordi han/hun velger å gi autonomistøtte til utøverne av egen fri vilje.
PAPA-prosjektet
Som stipendiat på PAPA-prosjektet (www.papaproject.org) er jeg opptatt av å blant annet undersøke (1) hvordan trenere kan forbedre idrettsopplevelsen og trivselen blant barn og unge i norsk fotball, og (2) hvordan et kurs i motiverende lederskap kan påvirke en rekke positive psykososiale faktorer ved det å være trener i norsk barne- og ungdomsfotball. Våre foreløpige analyser indikerer at det er en positiv sammenheng mellom det å gi autonomistøtte og trenerens psykologiske behovstilfredsstillelse, indre motivasjon og personlig velvære. I tillegg tyder resultatene på at trenere som gir autonomistøtte har større intensjon om å fortsette som fotballtrener den kommende sesongen.