De olympiske idealene lever
Å beklage seg over at den olympiske bevegelsen har mistet idealene, blir feil. Olympisk idrett har vært et spenningsfelt siden begynnelsen.
Sigmund er professor ved Seksjon for kultur og samfunn.Han var rektor ved NIH fra 2005 - 20013 og fagområdene hans er idrett og etikk, idrettsfilosofi og vitenskapsteori.
Å beklage seg over at den olympiske bevegelsen har mistet idealene, blir feil. Olympisk idrett har vært et spenningsfelt siden begynnelsen.
Første september vedtok bystyret i Los Angeles (LA) å forsøke seg som OL-by i 2024. Samme dag utpekte USAs olympiske komite LA som USAs offisielle kandidatby. Kan OL-forkjemperne i LA lykkes? Og finnes det viktig lærestykker fra Oslo og andre byer som har sagt nei?
Hadde vi kvittet oss med kjønnsklassifisering, ville neste generasjon utøvere av begge kjønn kunne konkurrere på likt nivå i flere idretter.
Norsk idrett er bred og inkluderende, men du får ikke del i godene før du faktisk melder deg inn. På strendene i California er de fleste aktivitetene drevet av initiativrike enkeltpersoner som vil treffe likesinnede uten byråkrati og kostnader.
I forkant av OL rapporterte mediene at en av tre tror at det finnes norske deltakere i Sotsji som har brukt eller bruker doping. Skepsisen til andre nasjoner var enda større. Etter mange dager med olympisk begeistring har dopingdebatten forstummet. Lar vi oss forføre? Burde vi egentlig tvile på prestasjonene?
Har du ambisjoner på dine barns vegne? Skulle du gjerne sett at din sønn eller din datter en dag sto på den olympiske medaljepallen med all prestisjen og profitten som følger med?
Omfanget av doping i det profesjonelle sykkelsirkuset overrasker selv de mest kyniske. Kongen selv, Lance Armstrong, opplever sitt livs kanskje bratteste utforbakke. Mange følger med i dragsuget.
Hvor er den politiker som har mot og vilje til å gjøre Norge til et foregangsland?
