Kompetanseheving i norsk idrett

Norsk idrett trenger ledere og trenere med god kompetanse. Hvilken rolle kan NIH spille?

Treneren snakker til unge gutter
En kompetent trener er en reflektert praktiker som kan skape gode læringsarenaer. Foto: Shutterstock

Fredag 20. og lørdag 21. september arrangerer NIF og NIH i fellesskap en todagers trenerkonferanse på Idrettshøgskolen. Temaet er «Den kompetente barne- og ungdomstreneren».

Konferansen skal gi trenere for barn og ungdom faglig påfyll med eksempler fra praksisfeltet, ny forskning, utveksling av erfaringer og etablering av nye nettverk. Så langt er 250 deltagere påmeldt. Vi har plass til enda flere.

Konferansen trengs

Det er et umettelig behov for utdanningstiltak i norsk idrett. Barne- og ungdomsidretten er i stor grad dugnadsdrevet – preget av foreldreengasjement, deltidstrenere og stor utskiftning. Konferansen er et tilskudd til det som allerede finnes av utdanningstilbud i regi av forbund og kretser.

For det andre er møteplasser på tvers av idretter nyttig – som supplement til særidrettenes egne kurstilbud. Læring på tvers av idretter er én av suksessfaktorene i norsk toppidrett. Potensialet for erfaringsoverføring og kunnskapsdeling på tvers er like stort i barne- og ungdomsidretten.

For det tredje er det en stor styrke at NIH og NIF står sammen om slike arrangementet. Å etablere arenaer der erfaringer og forskningsbasert kunnskap utveksles og brynes, gjør kunnskapsfeltet rikere. En kompetent trener er en reflektert praktiker som kan skape gode læringsarenaer og utøve sin praksis på solid faglig grunnlag. Slik kompetanse bygger nettopp på integrerte teori-praksis koblinger som NIH og den organiserte idretten i fellesskap kan tilby.

NIH har treårige bachelorprogrammer innenfor trenerutdanning og lederutdanning

Disse fulltids studieprogrammene skal vi styrke i samarbeid med idrettsorganisasjonene. Unge, motiverte NIH-studenter bruker flere år på en slik trener- og lederutdanning, og forlater campus som store ressurser for idrettsbevegelsen. Mange av dem får heltids- eller deltidsjobber i den organiserte idretten.

Det de mangler av erfaringsbasert kunnskap kan de skaffe seg over tid – og erfaringene de gjør i praksis, berikes av den faglige ballasten de har med seg fra NIH. Som mange av dem sier etter noen år ute: «Det er først nå jeg virkelig ser verdien av det jeg lærte på NIH».

Fulltidsprogrammene våre er viktige. De er først og fremst rettet mot unge studenter i starten av sin karriere. Så har vi en annen gruppe med utdanningsbehov: ledere og trenere som allerede gjør en jobb i norsk idrett. Mange av disse ønsker videreutvikling og kompetanseheving. Og et fulltidsstudium er kanskje uaktuelt.

Tilpassede kurs og tilrettelagte fleksible utdanningstilbud er løsningen for denne gruppen. Hvordan forholder NIH seg til denne utfordringen? Hvilken rolle kan vi spille utover å tilby fulltidsutdanning?

Ett eksempel er e-læring. Våre fagfolk utvikler for tiden avgrensede e-læringsmoduler basert på innholdet i våre fulltidsstudier. Nettbaserte kurs, med et kvalitetssikret og pedagogisk tilrettelagt innhold, gjør utdanning mer tilgjengelig for travle idrettsledere over hele landet. Tiltakene er fortsatt i støpeskjeen, men de er eksempler på hvordan vi ønsker å tilpasse NIHs utdanningstilbud til idrettsbevegelsen behov.

NIH ønsker å samarbeide med idrettsorganisasjonene for å bidra til å heve kompetansen i norsk idrett. Her har vi ulike roller å spille. På NIH skal vi både videreutvikle våre fulltidsutdanninger og bidra til etterutdanning og livslang læring. Dersom helgens konferanse blir vellykket (som jeg tar for gitt), er mitt forslag: Vi etablerer trenerkonferansen i september som et fast, årlig samarbeidstiltak mellom NIH og den organiserte idretten.

Les mer om trenerkonferansen.