Våkn opp, fotball-Norge!

Mange store klubber i Europa satser for fullt på kvinnefotball. Skal Norge klare å henge med, må vi gjøre noe snarest.

Vilde Hasund feirer med lag kameratene sine.
Vilde Hasund og Lyn-laget feirer skåring i kampen mot Røa, 2. november 2019 Foto: BillyBonkers

Jeg spiller fotball i den øverste ligaen i Norge, og har erfart at det kan være ganske tøft. De fleste må jobbe eller studere ved siden av, og får ikke nok tid til trening og restitusjon. Det får konsekvenser for hvor god du kan bli.

Flere legger opp før de når sitt potensiale fordi de ikke har økonomi til å satse for fullt. Flere spillere forlater også toppserien og drar utenlands på grunn av  høyere nivå, mer profesjonelle klubber og mulighet til å satse hundre prosent.

Hvordan kan Norges Fotballforbund og Toppfotball Kvinner gjøre Toppserien mer profesjonell og attraktiv?  

Mye handler om økonomi. Spillerne trenger tilstrekkelig inntekt for å  trene og restituere best mulig. Noen ønsker jobb eller studier ved siden av fotballen, men de som virkelig satser bør få en reell mulighet til å lykkes.

Forbundet, Toppfotball Kvinner og klubbene må legge til rette for en mest mulig profesjonell hverdag. Det handler blant annet om  flere sponsorer og et produkt som media er opptatt av og vil dekke.

Gode spillere tvinges ut

Portrett av Vilde Hasund
Vilde Hasund, Lyn- spiller med mange landskamper for yngres landslag i fotball. Hun er bachelorstudent ved NIH, sport management/individ og samfunn (SPM100) Foto: Digitalsport, Astrid M Nordhaug

Jeg mener Norges Fotballforbund har satset for lite på kvinnefotball opp igjennom årene. Har de ikke hatt tilstrekkelig tro på at produktet kunne bli bedre?

Europa har dratt i fra. Under verdensmesterskapet i 2015 var det kun tre utenlandsproffer på det norske landslaget. Nå er 14 norske spillere i utlandet. Flere av utenlandsspillerne har vært kritiske til nivået i Toppserien og føler at de ble tvunget ut.

I utlandet har de en helt annen hverdag. De møter opp på morgenen, får mat, trener to økter om dagen og drar hjem på ettermiddagen. Hverdagen til kvinnelige spillere i Toppserien er temmelig annerledes. Selv om nivået ikke nødvendigvis er bedre i utenlandske klubber, har  spillerne likevel en mer tilrettelagt hverdag.

I Toppserien har klubbene en til to proffdager i uka. Ikke alle spillere kan delta på grunn av obligatorisk skole eller jobb. Da er det forståelig at spillere forsvinner ut. 

Utviklingen går fremover

En som har jobbet hardt for kvinnefotball er Hege Jørgensen. Hun har vært med på å danne organisasjonen Toppfotball Kvinner, og står på for å få Toppserien og kvinnefotball mer attraktiv. Ett tiltak er for eksempel «superhelgen», der alle toppseriekampene blir spilt på samme stadion over en helg, og alle kampene blir sendt på NRK.

Organisasjonen har blitt mer synlig på sosiale medier med egne kontoer på Instagram, Facebook og Twitter. De har også jobbet for å få inn flere sponsorer på kvinnesiden.

Høsten 2017 gikk OBOS inn i en historisk avtale med Toppfotball Kvinner. OBOS ble generalsponsor med et bidrag på  minst 6 millioner kroner frem til 2022. Konsernsjef Daniel Siraj uttalte at de ønsket å promotere likestilling og mangfold, og gi kvinner like muligheter som menn.

Flere sponsorer, som for eksempel Norsk tipping, Synsam, og Thon hotell har også kommet til og ser verdien av å sponse kvinnefotball. Det er en start.

I tillegg har Toppserien inngått avtale med A-media, så alle kampene kan sees via direktesport.no. Noen kamper blir også sendt på NRK. Mediedekningen har økt, og det skrives nå mer i media om kvinnefotball.

Likevel uteblir høye tilskuertall på toppseriekampene. Hvorfor? Kan oppmerksomheten øke dersom toppserieklubbene går inn i eliteserieklubbene? For eksempel hvis Trondheims-Ørn blir Rosenborg, Klepp blir Viking og Avaldsnes blir Haugesund?

Dette har vært en suksess i utlandet. Klubber som Barcelona, Chelsea og Juventus startet satsing for noen få år siden, og drar nå flere tusen tilskuere til sine kamper. Kanskje  blir ikke effekten den samme i Norge, men jeg tror uansett at det vil gi mer støtte og oppmerksomhet rundt lagene.

Hva gjør Norges Fotballforbund?

Etter at europamesterskapet i 2017 endte med fiasko, opprettet Norges Fotballforbund et utvalg, ledet av Karen Espelund, for å heve det sportslige og kommersielle nivået i norsk toppfotball på kvinnesiden.

Utvalget vurderte om det var behov for endringer i seriesystemet. De leverte sluttrapporten «Sammen om nye mål» i oktober 2018.

Konklusjonen var å gå fra 12 til åtte lag, der de beste får en mer konkurransetilpasset hverdag. Utvalget mente også at seriestrukturen kun er et virkemiddel sammen med andre tiltak for å oppnå sportslig effekt.

Sluttrapporten var oppe i fotballtinget våren 2019, og det ble flertall for å endre serien fra 12 til 10 lag fra 2020. Neste høst skal de fire beste lagene danne en egen liga og spille mot hverandre, mens de øvrige danner egen liga med de to første lagene fra 1.divisjon.

Jeg tror dette er et steg i riktig retning for å spisse konkurransen og få et høyere nivå i serien.

Det blir spennende å se utviklingen for Toppserien og norske spillere de neste årene. Vil spillerflukten til utlandet fortsette, og kommer Toppserien en dag til å bli en helprofesjonell liga? Det er fortsatt en lang vei å gå, men det er mulig.

Jeg har et stort ønske om at spillere i Norge kan få en mer profesjonell hverdag med mulighet til å satse hundre prosent på fotballen.