Ingen kamp uten pipeblåser – nå bør NFF bane vei

KRONIKK: Fotballdommeren er en helt nødvendig aktør i idretten mange er så glad i. Likevel virker det som det er fritt frem for hetsing og trakassering. Hvor er det blitt av de sunne holdningene, og hva må gjøres for å gjenskape (idretts)gleden for fotballdommeren?

Dommeren signaliserer straffen til en spiller fra Atletico madrid
Dommeren gir beskjed under Atlético Madrid v. Arsensal-kampen, ICC 2018, Singapore. Foto: Shutterstock©

Fotballdommeren er ikke som alle andre. Fotballdommeren er upopulær – alltid og uansett. Men det finnes en grense for hva en fotballdommer skal måtte finne seg i, og for mange dommere nås denne grensen altfor tidlig i dommerkarrieren. Terskelen for kritikk og utrop er blitt for lav. Fotballdommeren blir ikke ansett som en nødvendig aktør, men mer som et nødvendig onde. Denne holdningen må forandres. Altfor mange dommere ender gir seg altfor tidlig; altfor mange slutter i ung alder.

Dommergjerningen har den siste tiden blitt kraftig debattert i media. Det har florert med nyhetssaker om vold, trusler, hets og trakassering. Dette er urovekkende lesning for en med hjerte for fotball og fotballdømming. Samtidig er jeg veldig glad for at dette nå løftes opp og settes på dagsorden. Vi kan ikke la det fortsette slik.

Hvor mange dommere skal måtte slutte før vi tar tak i utfordringene?
Svaret burde være enkelt: Ingen.

Verdier på alvor

Leif Welhaven, kommentator i VG, treffer spikeren på hodet når han i en kommentar i egen avis i høst skriver at det er «... NFFs fordømte plikt å sette himmel og jord i bevegelse for å gjøre noe».
Det må gjøres mer for å styrke dommerens posisjon og rolle i fotballfamilien.

Når Norges Fotballforbund har trygghet, glede, respekt, likeverd og folkelighet som førende verdier, forventes det noe. Verdiene blir til ingen nytte når de tilsynelatende ikke praktiseres. NFF er nødt til å stake ut en ny kurs når ny handlingsplan for 2020–2023 skal vedtas på Fotballtinget over nyttår.

Ansvaret NFF har som en stor samfunnsaktør må tas på alvor. Etter mitt skjønn har man ikke klart å skape trygge nok miljøer, hvor alle aktører føler seg velkomne og inkludert. Jeg er selvfølgelig klar over at NFF ikke har dette ansvaret alene. Hele idretten og alle lokalsamfunn er nødt til å ta situasjonen på alvor, men jeg tror det er lurt å ta egen oppvask først.

«Dommerjævel»

Som aktiv fotballdommer i over 15 år, de siste 9 årene i toppfotballen, har jeg lært å tåle mye kritikk og misnøye. I toppfotballen betaler tilskuere og supportere inngangspenger for å bli underholdt. De har betalt for å få rope «dommerjævel», og det er fotballdommeren som funksjon som mislikes og kritiseres. Det er en del av fotballen, og noe jeg som toppdommer lever fint med.

Overeambisiøse foreldre

I barne- og ungdomsfotballen er det en annen verden. Supportergrupperinger er byttet ut med foreldre, kjente og kjære. En harmonisk atmosfære skulle en tro - men den gang ei. Jeg minnes tilbake til den tiden jeg selv var ung og fersk dommer: En litt spe gutt med (tilsynelatende) veik holdning. Brukbar regelkunnskap, men jeg hadde liten praktisk erfaring. Et lett bytte for engasjerte trenere og altfor ambisiøse foreldre.

Regelboken hjemler bortvisning av trenere med dårlig oppførsel, men det er lite å gjøre med de foreldrene som forteller deg hvor dårlig du er, at du er en skam for fotballen. Som ung og fersk fotballdommer blir man stående på bar bakke, uten hjelp og ofte uten støtte.

Stig Inge Bjørnebye, tidligere landslagspiller, ble intervjuet av Norges idrettsforbund (NIF) i forkant av Norges største barne- og ungdomstrenerkonferanse i september. Her snakket han om foreldres involvering og engasjement i barnas aktiviteter.  – Når foreldrenes ambisjon er større enn utøverens, trår man over en grense som er sårbar, sier Bjørnebye til NIF. Dette er jeg helt enig i, og jeg har en sterk mistanke om at det er de samme foreldrene som kritiserer og kjefter på dommeren.  

Rollemodeller

Foreldre er rollemodeller på lik linje med trenere og lagledere. Holdninger barn og ungdom får derfra, også overfor fotballdommere, tar de med seg videre i livet og karrieren.
– De verdiene foreldrene over tid overfører til barna vil være avgjørende, sier Bjørnebye videre på spørsmålet om hva som er foreldrenes viktigste oppgave.

Jeg mener vi har en vei å gå når det gjelder holdnings- og verdiarbeidet i barne- og ungdomsfotballen. Jeg tenker først og fremst på foreldrene og deres ansvar som rollemodeller - og ja, jeg vet at NFF har «Foreldrevettregler». Hva betyr nå det, når altfor mange legger igjen hjemme
Regel 6: Respekter dommerens avgjørelser – selv om du av og til er uenig!

Verdien av Fair play

For NFF ønsker å ha en oppdragende rolle for barn og ungdom. Fotballens samfunnsansvar og verdiarbeid bygges på normen om «Fair play». Dette innebærer blant annet fokus på holdninger og respekt for hverandre og hverandres roller. Overordnede verdier skal etterleves av alle, overfor alle, på og utenfor banen. Med konseptet «Kvalitetsklubb» og egen Fair play-plakat, har NFF bidratt til at flere klubber og idrettslag tar Fair play-normen på alvor.
Veien videre må være å nå ut til et enda bredere publikum. Det må bli et større fokus på holdninger overfor dommeren og dommerens rolle. Alle må huske å gjøre (bidra til å spille) dommeren god, som det står på Fair play-plakaten.

«Idrettsglede for alle»

Forhåpentligvis blir NIFs nye langtidsplan, «Idretten vil!», pensum for det videre arbeidet i NFF. Den må fungere som rettesnor når egen langtidsplan skal forfattes og utarbeides. NIFs nye visjon «Idrettsglede for alle», klinger godt i mine ører. Det er en visjon jeg håper NFF og alle andre særforbund vil implementere og dyrke.

Som det største særforbundet i NIF bør NFF bane vei. La oss dommere få den plassen vi fortjener i idrettsfamilien. For det verste er å føle seg alene i en stor og mektig gruppe.

Skal vi lykkes med å minimere frafallet av dommere i fotballen, må flere endre holdning: Forbund, klubber, trenere og foreldre. Alle må bidra og alle må dra i samme retning. Ønsket om å bli, og gleden av å være fotballdommer, må tilbake.

«Jeg håper alle er sitt ansvar bevisst, og minner samtidig alle om at det blir ingen kamp uten pipeblåser».


Bloggen til Eksås er skrevet som innlevering til emnet Organisasjon og kultur (SPM100).