Digital semesterstart

Utdanning på nett gir nye muligheter. Nå gjelder det å ta med det beste vi lærte i året da koronapandemien tvang oss til store endringer i undervisningen.

Bilde fra zoom forelesning med bidragsytere og kursdeltakere.
Studieemnet "Idrettens lederskap" er et heldigitalt studietilbud for fulltidsstudenter og såkalte emnestudenter. Bilde fra presentasjon av studiet på YouTube.

Denne uka logger Henriette i Singapore, Kristian i Genk, og Silje og Veronica i ungarske Györ inn på det nye studieemnet Idrettens lederskap. Det samme gjør topper i særforbund og idrettskretser, daglige ledere i idrettslag og idrettsråd, styremedlemmer, trenere, kroppsøvingslærere – og ikke minst hundre heltidsstudenter ved Norges idrettshøgskole. Med 260 studenter er dette høgskolens største emne i år.

Studieemnet er det første ved NIH der vi legger inn et heldigitalt studietilbud for fulltidsstudenter som også såkalte emnestudenter har tilgang til. Du kan sitte foran egen PC og gjennomføre seks forskjellige moduler før du på vårparten tar eksamen, også den digital. Vi har rigget oss med fire fagansatte som følger opp studentene etter hvert som de leverer refleksjoner og arbeidskrav.

Nettundervisning dreier seg blant annet om fleksibilitet, muligheter for deling og mer tilpasset etterutdanning.  Emnet Idrettens lederskap var satt på studieplanen før covid-19. Pandemien har bidratt til å gjøre tilbudet ekstra attraktivt, men framfor alt har planleggingen av den heldigitale undervisningen vist at det finnes muligheter som NIH ikke tidligere har benyttet seg av i tilstrekkelig grad.  

Det er behov for en avklaring: 2020 var året da mange virksomheter ble digitale. Vi flyttet møter, seminarer og undervisning over på Teams og Zoom. Min erfaring er at en tradisjonell forelesning foran en PC er en temmelig dårlig erstatning for tradisjonell undervisning – uavhengig om det er 20 eller 200 studenter som er logget på. Til tross for funksjoner som «breakout rooms» der studentene diskuterer i små grupper, er det krevende å få denne undervisningsformen til å bli noe annet enn en blek kopi av fysiske møter mellom foreleser og studenter. Lykken for en enkel sjel som meg er når vi sammen klarer å skape en fruktbar diskusjon. Det er krevende i Zoom.  

Å bygge heldigitalt

Mulighetene åpner seg når undervisningsopplegget bygges med en digital grunnmur; studentene leser pensum på vanlig måte, ser fagbaserte videoer og gjennomgår andre digitale ressurser og quizer. Studentene skal reflektere over spørsmål de får, og noen av disse skal leveres inn. I et heldigitalt undervisningsopplegg kan en fagperson respondere, men studentene kan også kommentere hverandre. For eksempel gir læringsplattformen Canvas slike muligheter. Kollokviegrupper kan også settes opp der studentene diskuterer ulike tema, for eksempel i Zoom hvis de ikke kan møtes fysisk.

I denne form for nettundervisning må den faglig ansvarlige legge ned mer jobb før kurset enn etter at det er i gang.

Konsekvenser også for klasseromsundervisning

Oppå den digitale grunnmuren kan et bygges mange ulike konstruksjoner. . Den tradisjonelle undervisningen med fysisk oppmøte vil endre seg. Jeg tviler på at de vanlige forelesningsrekkene i teoretiske emner fortsetter som tidligere. Også på NIH har det vært mer regelen enn unntaket at vi setter opp emner med cirka 40 undervisningstimer. Så kommer vi med PowerPoint-presentasjonene våre der det er gjort noen små endringer fra forrige studieår. Forventningen er at studentene på forhånd har lest det de skal, men de kommer ofte uforberedt.  Årlige evalueringer viser at mange studenter legger ned en beskjeden arbeidsmengde.

Ved å flytte mer av undervisningsopplegget til nett, kan antall tradisjonelle undervisningstimer kuttes betydelig. Når studentene får tilgang til ulike læringsressurser, kan de jobbe med faget på en annen måte. Refleksjoner og arbeidskrav kan gjøres på nett, mens den tradisjonelle undervisningen i større grad brukes til diskusjoner, debatt og gruppepresentasjoner. Den fagansvarlige vil totalt bruke vel så mye tid, men den disponeres på en annen måte. Og målet må være at studentene bruker mer tid – og får et økt læringsutbytte.   

Opplagt å dele

Det åpner seg muligheter for mer deling av ressurser når undervisningen gjøres helt eller delvis digital. Hvorfor skal undervisere sitte på hver sin tue å utvikle emner som til forveksling er like? Til nå har svaret vært at undervisning gir inntekter til høgskoler og universiteter i form av studiepoengproduksjon. Ettersom forelesere ikke kan klones, lager vi hver våre emner.

NIH forsøker nå noe nytt og spennende. I utviklingen av et nettbasert emne knyttet til tematikken idrett og bærekraft skal vi sammen med kolleger ved høgskolene i Molde og Innlandet lage et opplegg som kan kjøres ved alle tre institusjoner. Vi deler på filmer og andre digitale ressurser som kopieres til hver enkelt høgskole. Selv om vi på NIH har tatt initiativet og vil stå for mesteparten av produksjonen, vil Molde og Lillehammer få tilsvarende eierskap. Når innholdet er inne i deres plattformer, kan emneansvarlig gjøre ønskelige endringer.

Framfor alt er det Molde og Lillehammer som eier sine kurs, og får uttelling i form av studieproduksjon. Vi mener det er en ny og effektiv måte å lage undervisning. Og ja, den er bærekraftig.  

Bedre tilrettelegging for etterutdanning

Det er krav om at studenter skal få utdanning som er relevant for arbeidslivet. Samtidig kreves det av yrkesaktive at de holder seg faglig oppdatert og skaffer seg etterutdanning. I en hektisk hverdag kan det være utfordrende for mange. Selv om jeg ikke med sikkerhet kan hevde at vi har funnet opp noe helt nytt, er det en realitet at disse tilbudene er relevante både for ferske studenter og som faglig påfyll for folk som har vært i idretten i årevis. Kostnadene er særdeles lave (Idrettens lederskap er gratis), og læringsressursene er så fleksible at de kan designes for ulike idretter og funksjoner. Dit har vi ikke kommet enda, men alt ligger klart til å kunne tas i bruk.

Jeg synes det er fascinerende å utvikle nettbaserte utdanningspakker med og uten studiepoeng. Det gir en fleksibilitet som passer både ansatte og tillitsvalgte i idretten, men også studenter. I sistnevnte kategori har vi fått inn mange toppidrettsutøvere som gjerne vil tilegne seg relevant faglig kunnskap mens de satser på idretten sin.

Men – den nettbaserte læringen skal være et supplement til fysisk undervisning og sosiale møteplasser. Alt det sosiale ved det å være student må for all del beholdes. Praten i kantina om alt og ingenting er viktig for å bygge kultur og vennskap.

For noe år siden var jeg involvert i utdanning av yngre ledere i idretten og jeg håper deltakerne har med seg noe av den kunnskapen vi forsøkte å dele. Men det jeg vet, er at det store og verdifulle nettverket som ble bygget blant disse ungdommene, det hadde ikke oppstått via Teams eller Zoom.

Å finne en god miks og balanse mellom det digitale og de fysiske møtene er avgjørende for å lykkes.

 

Mer om NIHs nettbaserte tilbud innen organisasjon og ledelse

 

Les mer om NIHs nettundervisning i organisasjon og ledelse