Ansatte og studenter ved Norges idrettshøgskole blogger om fysisk aktivitet, prestasjonsevne, coaching, psykologi, kultur, samfunn, idrettsmedisin, kroppsøving, pedagogikk og mye mer.
Kulturministre kommer og går. Siden tusenårsskiftet har Ellen, Valgerd, Trond, Anniken, Hadia, Thorhild og Linda kommet og gått. Flere av dem har bidratt med avgjørende idrettspolitiske vedtak og tiltak, men det er mest sannsynlig bare Linda Hofstad Helleland som vil bli skrevet inn i idrettshistorien.
Jeg sitter i teltåpningen og lytter til svarttrosten og tenker at Paul McCartney i The Beatles, må ha sittet slik da han skrev sangen "Black bird".
Det er betimelig med et kritisk blikk på hva som utgjør kunnskapsgrunnlaget for påstandene om manglende fysisk aktivitet og økt stillesitting blant barn og unge i dagens Norge.
Mange selvorganiserte ungdommer har tidligere vært i organisert idrett – og de vil ikke tilbake.
Kroppspress, eller press om å se «perfekt ut», er et gjengangertema i mediene. Nesten daglig hører vi bekymrede eksperter og politikere hevde at kroppspresset må «bekjempes».
Det er på høy tid å rette opp skjevheten som har utviklet seg mellom skolefagene.
Av: Jorunn Spord Borgen, Kirsti Gurholt Pedersen og Gunn Engelsrud
I en tid med stor interesse for, og politisk støtte til «fysisk aktivitet, mat og helse» er faglige begrunnelser som setter elevens erfaring og læring i sentrum svært vesentlige.
Ludvigsen-utvalget har som mål å uttale seg om elevenes læring i fremtidens skole, men opprettholder en foreldet forståelse av kroppsøvingsfaget. I sin første delrapport gjør utvalget idrett til hovedinnholdet i faget, mens lek, dans og friluftsliv knapt nevnes.
Etter å ha lest rapporten "Elevenes læring i fremtidens skole" er jeg langt fra beroliget.
Å bruke tid på dusjing etter kroppsøvingstimen er en unødvendig og tidkrevende barriere for å delta i faget. Dusjingens begrunnelse er dessuten utdatert.
Det som interesserte meg i boka "Født til å løpe" var ikkje kor vidt vi bør springe barbeint eller ikkje. For meg er boka er ikkje eit manifest for korleis, men kvifor vi skal springe.
Hva har skjedd med «Ut på tur – aldri sur!» og «Det finnes ikke dårlig vær – bare dårlige klær!»? Lærer ikke barn lenger å leke i natur?
Har moderne skiløperes fornemmelse for snø blitt borte i smørehysteriet?
Den enkelte fagperson og alle tverrfaglige team rundt overvektige barn og unge må arbeide med egne forforståelser av overvekt og fedme, få øye på dem og eventuelt endre dem.
Så godt som alle små barn foretrekker å løpe framfor å gå, men fasinasjonen avtar eller avlæres med årene hos de fleste. Er det mulig som voksen å løpe av pur glede?
For hundre år siden var «buxespørgsmaalet» sentralt for kvinners frigjøring og mulighet til å ferdes i naturen. Ny utstilling i NIHs bibliotek viser hvordan friluftsliv og spørsmål om kvinners likestilling og stemmerett er tett vevet sammen.
Av Kristian Abelsen og Mia Keinänen.
Kva er det vi ser når vi ser programmet Ingen grenser?
Barn er læremestere når det gjelder bevegelse. Voksne betaler tusenvis av kroner for å lære disse kvalitetene. Likevel sosialiserer vi barna til å sitte mest mulig stille.
Hvorfor skal innsats telle ved vurdering og karaktersetting i kroppsøving, når det ikke gjør det i andre fag?
Det snør, det snør tiddelibom. Det kan være vanskelig å unnlate å oppsøke og leke i snøen når den daler halvkram fra oven. Lag et skoleprosjekt av snøbygging som garatert vil fremme læring og vekke entusiasme.
Ungdommers dårskap har vært en del av samfunnsdebatten i 2500 år. Tross mange kvaliteter har ungdom alltid blitt påminnet sine mangler og feil.
Idrettskavalkadene 2012 i NRK og TV2 rullet over skjermen uten ett eneste glimt av de mange høydepunktene fra Paralympics i London sist høst eller øvrige store nasjonale og internasjonale idrettsmesterskap for funksjonshemmede det siste året.
av Jorunn Spord Borgen og Petter Erik Leirhaug.
"Slik brenner du fettet best", "Hollywood-kropp på 30 min", "Flat mage før ferien"! Du har sett oppslagene. Gjerne flankert av "Kroppsfiksering og lavt selvbilde rammer ungdom". Kanskje blar du bare videre, eller kanskje du spør deg selv: Hvorfor er slike oppslag gjengangere i dagens medier?
Å se den overvektige som noe annet enn bare fedme, krever ikke at vi må se bak fettet. Vi må lære oss å se ut av våre egne hoder.
