NIH-bloggen: Idretten under og etter koronaen
Alle deler av norsk idrett er hardt rammet av koronapandemien. Som i resten av samfunnet, må staten inn med økonomiske krisepakker. Men hva kommer etterpå?
Ansatte og studenter ved Norges idrettshøgskole blogger om fysisk aktivitet, prestasjonsevne, coaching, psykologi, kultur, samfunn, idrettsmedisin, kroppsøving, pedagogikk og mye mer.
Alle deler av norsk idrett er hardt rammet av koronapandemien. Som i resten av samfunnet, må staten inn med økonomiske krisepakker. Men hva kommer etterpå?
Sommeren 2020 er rett rundt hjørnet, og mange gleder seg til bading og strandliv – men det er også nå sommerkroppen eller "koronakroppen" skal frem! Det begynner å haste.
Da norsk idrett våknet etter forrige nedstenging for 75 år siden, var det idretten som hadde lagt ned seg selv. Det som i dag er «krig mot viruset», var den gang en virkelig krig. Og viljen til handling bidro til at idretten fikk en kraftig økt anseelse etter krigen.
Du lærer bedre om du stadig bytter på hva du gjør. Hvordan kan forskningen gjøre oss enda bedre i langrenn og alpint - og i ganske mye annet?
Med koronaviruset som en felles ytre trussel, blir virkningene av sosial kontroll og måten sosiale normer og regler oppstår og håndheves på særlig synlig. Det er det mye å lære av.
Det var lite oppmuntrende lesning da kjønnsbarometeret ble lagt fram på NIFs kvinnedag 6. mars. Idretts- og likestillingsminister Abid Raja «fikk sjokk».
Jeg blir ofte spurt om «trening av rumpa». Jeg svarer i vei om funksjon og prestasjon - men så viser det seg ofte at den som spør er mest opptatt av om bakdelen tar seg fordelaktig ut.
Øvelse gjør mester. Men det er ikke det viktigste. Øvelse gir mening og kan være gøy. Derfor bør vi ta navnet på skolefaget kroppsøving mer på alvor.
Tillit er viktig, og idretten kan være en viktig arena for å bygge tillit og etablere relasjoner på tvers av sosial bakgrunn. Selv demokratiet kan bli bedre om idretten fungerer bra.