Disputas: Hva gjør egentlig en langrennsløper raskere i sporet?

Informasjon

Dato

17. mars

Sted

Aud. Innsikt, NIH

Tid

kl.10:15

Om

Utvikling av unge langrennsløpere er komplisert, og en rekke komplementære egenskaper skal læres og utvikles. Dette innebærer utvikling av en høy energiomsetning og effektiv arbeidsøkonomi; utvikling av taktiske vurderinger i konkurranser; og evnen til å lære treningsmetodikk, taktikk og teknikk.

SE disputasen
Ove Hukset Sollie er stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH.
17. mars 2022 forsvarer han doktoravhandlingen sin:
"Determinants of performance in male and female adolescent competetive cross-country skiers"
LES mer om prosjektet

Dette forskningsprosjektet viser at de viktigste fysiologiske variablene for langrennsprestasjon og kjønnsforskjellen i disse variablene er like hos unge skiløpere (14-15 år) og eldre skiløpere.

Videre ser det ut til at unge skiløpere bruker disse fysiologiske variablene på samme måte som seniorer i konkurranse, men med mer positiv pacing og mer bruk av "lavhastighetsteknikker".

Til slutt viser vi at en kompetent trener er viktig for teknikklæring, men selvobservasjon på video er et lovende verktøy for teknikktrening.

Hovedfunn

Kjønnsforskjeller i langrennsprestasjon og fysiologiske variabler ser ut til å være like for unge langrennsløpere (14-15 år) som for junior og senior utøvere.
V̇O_2peak så ut til å være den viktigste fysiologiske variabelen til å forklare kjønnsforskjellen i prestasjon i alle aldersgrupper, og var den viktigste variabelen for både tredemølle- og distanseprestasjon på snø hos de unge langrennsløperne.
Overkroppsstyrke og kroppsmasseindeks så ut til å være de viktigste variablene for sprintprestasjon på snø for unge langrennsløpere
Dette forskningsprosjektet fremhever kompleksiteten i langrennsprestasjon på snø, ettersom V̇O_2peak, anaerob kapasitet og arbeidsøkonomi forklarte ~80 % av variasjonen i tredemølleprestasjonen, mens disse variablene kun forklarte ~20–30 % av variasjonen til langrennsprestasjonen på snø hos de unge langrennsløperne
Unge langrennsløperne hadde en tendens til høyere gjennomsnittlig intensitet enn seniorløperne under en rulleskikonkurranse (120 vs. 112 % av V̇O_2peak), med en mer positiv pacing (starte hardere, 130 vs. 110 % av V̇O_2peak i første del av løypa).
De unge langrennsløperne brukte mer av "lavhastighetsteknikken" padling (G2, 23 vs. 14 %), mindre av "høyhastighetsteknikken" dobbeldans (G3, 36 vs. 45 %) og hadde hyppigere overganger mellom delteknikkene (~18 vs. ~15 overganger·km^-1) enn seniorløperne.
Tilbakemeldinger på teknikk fra en kompetent trener er bedre enn observasjon av seg selv eller andre for å forbedre prestasjon hos unge langrennsløpere. Selvobservasjon på video med stikkordsliste for hva som er god teknikk, kan likevel fungere som et godt alternativt verktøy for å øke mengden individuell tilbakemelding i store utøvergrupper.

Komite

Professor Gøran Paulsen, Norges idrettshøgskole (NIH) – leder
Associate professor Kerry McGawley, Department of Health Sciences, Mid Sweden University – 1.-opponent
Professor Florentina Johanna Hettinga, Northumbria University, The Department of Sport, Exercise and Rehabilitation, Newcastle, UK – 2.-opponent

Veiledere

Thomas Losnegard, professor ved Institutt for fysisk prestasjonsevne, NIH

Program

10:15-11:00 – Prøveforelesning
"Development from junior to senior level: Which skills and attributes are important for future sporting success?"

SE prøveforelesningen

13:00-16:00 – Disputas
"Determinants of performance in male and female adolescent competitive cross-country skiers"
(Norsk tittel: Prestasjonsbestemmende faktorer for unge langrennsløpere)