Skadeforebygging i elitehåndball

Undersøkelser har vist høy forekomst av skulderproblemer i elitehåndball med redusert rotasjonsbevegelighet, redusert utadrotasjonsstyrke og scapula dyskinesi fremhevet som risikofaktorer som burde danne grunnlaget for fremtidige forebyggende studier. Videre er det rapporter at håndballspillere er utsatt for en høy andel av akutte skader, spesielt i kampsituasjon. Til tross for dette finnes det lite kunnskap om hvordan disse skadene oppstår.

-

Tid:

Sted: Auditorium Innsikt, NIH

Formell tittel

Skadeforebygging i elitehåndball

Formål

Formålet med denne avhandlingen var å øke kunnskapsgrunnlaget omhandlende forebygging av skader i elitehåndball med hovedvekt på skulderproblemer. Videre ønsket vi å undersøke hvordan, og i hvilke spillsituasjoner, akutte skader oppstår under kamper.

Prosjektbeskrivelse

Avhandlingen er basert på to forskningsprosjekt. I det første prosjektet (Undersøkelse I, II og III) gjennomførte vi en randomisert kontrollert studie for å undersøke effekten av et forebyggende treningsprogram rettet mot å redusere risikoen for skulderproblemer i elitehåndball (Undersøkelse I). Treningsprogrammet inneholdt øvelser for økt innadrotasjonsbevegelighet og utadrotasjonsstyrke i glenohumeralleddet, øvelser rettet mot økt styrke i scapulamuskulatur, samt øvelser rettet mot den kinetiske kjede og økt thorakal mobilitet. Samtidig gjennomførte vi en prospektiv undersøkelse i kontrollgruppen for å utforske om vi kunne bekrefte risikofaktorene som tidligere er rapportert å øke risikoen for skulderproblemer (Undersøkelse II). Mot slutten av intervensjonsperioden undersøkte vi også erfaringer, holdninger og nåværende praksis til forebygging av skulderproblemer blant trenere og kapteiner, samt gransket hvordan intervensjonslagene opplevde å gjennomføre treningsprogrammet (Undersøkelse III). I det andre prosjektet (Undersøkelse IV) undersøkte vi hvordan, og i hvilke spillsituasjoner, akutte skader oppstod under håndball-VM for menn i 2015. I tillegg undersøkte vi hvilke avgjørelser dommerne tok i forbindelse med skadesituasjoner og sammenlignet disse med vurderingene til et eksternt dommerpanel bestående av tre eksperter.

I forkant av 2014-2015 sesongen vil seks test team gjennomføre baseline testing av alle håndballagene i de to øverste divisjonene for menn og kvinner (48 lag). I løpet av sesongen vil intervensjonsgruppen (24 lag) gjennomføre forebyggingsprogrammet som en fast del av oppvarmingen før sine håndballtreninger. Utfallsmålet vil være prevalensen av skulderproblemer og betydelige skulderproblemer registrert ved hjelp av et nyutviklet belastningsskadeskjema, the Oslo Sports Trauma Research Center Overuse Injury Questionnaire.

Resultat

Treningsprogrammet som ble evaluert i Undersøkelse I viste en 28% lavere risiko for skulderproblemer i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen (OR 0.72, 95% CI 0.52 til 0.98). Vi observerte ingen signifikant assosiasjon mellom de tidligere rapporterte risikofaktorene og skulderproblemer (Undersøkelse II):
total rotasjonsbevegelighet (OR 1.05 per 5° endring, 95% CI 0.98 til 1.13), utadrotasjonsstyrke (OR 1.05 per 10 N endring, 95% CI 0.92 til 1.20), tydelig scapula dyskinesi (OR 1.23, 95% CI 0.25 til 5.99). En signifikant positiv assosiasjon ble observert mellom økt bevegelighet i innadrotasjon (OR 1.16 per 5° endring, 95% CI 1.00 til 1.34) og skulderproblemer. Flertallet av trenere (84%) og kapteiner (89%) som var inkludert i Undersøkelse III rapporterte at håndballspillere har høy risiko for skulderproblemer. Alle trenerne og kapteinene i intervensjonslagene var kjent med treningsprogrammet de skulle
gjennomføre og flertallet hadde tro på at programmet ville ha en forebyggende effekt på skulderproblemer (trenere 90%, kapteiner 81%). Kun et mindretall rapporterte å gjennomføre programmet med den anbefalte hyppigheten (trenere 29%, kapteiner 14%). For tidskrevende program (trenere 67%, kapteiner 81%) og mangel på motivasjon blant spillerne (trenere 76%, kapteiner 62%) ble fremhevet som de viktigste barrierene for å lykkes med implementering. I den siste undersøkelsen (Undersøkelse IV) observerte vi at de akutte skadene (n=55) var likt fordelt mellom angripende (n=29) og forsvarende spillere (n=26). Mesteparten av skadene blant angripende spillere oppstod idet de gjennomførte
et hoppskudd (n=9). Mens flertallet av forsvarende spillere pådrog seg skader idet de gjennomførte en takling (n=10). Det ble avdekket at dommernes avgjørelser samsvarte dårlig med ekspertpanelets vurderinger av skadesituasjoner (kappa: 0.22, 95% CI 0.07 til 0.36). Sammenlignet med ekspertpanelet vurderte dommerne færre situasjoner som brudd på reglementet og benyttet betydelig færre sanksjoner.

Undersøkelse lll er til review.

Les hele rapporten

Last ned fra Brage