Preventive medicine in elite sport: the role of the periodic health evaluation

Tross utbredt bruk er det uklart hvor stor betydning periodiske helsesjekker har for helsa og velværet hos idrettsutøvere. Bedre forståelse av slike kontroller kan gi idrettsutøvere bedre helse.

Sist oppdatert Skriv ut

Publisert:

Tid:

Sted: NIH/digitalt

Formell tittel

Preventive medicine in elite sport: the role of the periodic health evaluation

Formål

Forebygging reduserer omfanget av ulike helseproblemer: De forhindrer at de oppstå og reduserer belastningene de eventuelt medfører.

I eliteidrett er ett viktig forebyggende grep periodiske helsesjekker (Periodic health evalutation - PHE). Målene med PHE er å undersøke grundig en idrettsutøvers helsestatus, vurdere risiko for fremtidige helseproblemer, de skal tjene som inngang for oppfølging fra det medisinske støtteapparatet og gi et bilde av utøverens helse over tid. Flere tilnærminger har blitt beskrevet, med varierende grad av lege-pasient-kontakt, ulike tilgang til ressurser og ulik klinisk kompleksitet.

Prosjektbeskrivelse

Målet med denne avhandlingen er å beskrive gjeldende PHE-praksis i eliteidrettsutøverpopulasjoner og vurdere verdien av spesifikke elementer ved PHE: helsehistorikk, jernstatus og også screening for tilstander som er vanskelige å diagnostisere i den ordinære primærhelsetjenesten (søvn, psykisk helse og allergier).

Resultat

  1. PHE innen de nasjonale olympiske komiteene (NOCer) er en omfattende prosess som involverer samarbeid mellom eksperter på tvers av idrettsmedisin og annen vitenskap. Praksisen innen NOC er uensartet, og programmene er ofte tilpasset særskilte typer idrettsutøvere.
    PHE har utviklet seg utover vanlige helseevalueringer og medisinske risikoscreeninger, og inkluderer tester for individuell skadeforebygging og profilering av idrettsutøvernes fysiske prestasjonsevne som basis for rehabilitering ved eventuelle fremtidige skader.
  2. Pasientintervjuer fanger opp fire ganger så mange tidligere eller nåværende skader enn elektroniske spørreskjemaer hos utøvere som trener for de olympiske og paralympiske leker. Svakheter ved utøvernes egenrapportering gjør innsamling av helsehistoriedata vanskelig.
  3. Bruk av standardiserte screeningverktøy identifiserte flere utøvere med potensielle problemer relatert til mental helse, søvn og allergi hos både olympiske og paralympiske idrettsutøvere. Sterke koblinger mellom angst, depresjon og søvnforstyrrelser understreker betydningen av omfattende screening­programmer for å identifisere slike risikofaktorer.
  4. Ferritinnivået i blodet, et mål på kroppens jernlager, er hos mange eliteutøvere lavere enn i den øvrige befolkningen. Selv om det ikke var noen tilsvarende forskjell hos kvinner, tyder funnene på at begge gruppene har jernmangel. Rutinemessig jernscreening anbefales sterkt for både mannlige og kvinnelige idrettsutøvere.

Les hele rapporten

Last ned fra Brage