Physical exercise, menstrual dysfunction and bone density. A study on a group of Norwegian long distance
Prosjektbeskrivelse
Sissel Erland Tomten forsvarte 30. april, 1997 sin avhandling "Physical exercise, menstrual dysfunction and bone density. A study on a group of Norwegian long distance runners" for graden Doctor scientiarum ved Norges idrettshøgskole.
Sissel Tomten er født 4.10.1944 i Ås. Hun har studert realfag på universitetet i Oslo og Trondheim med hovedfag i fysiologi.
Hensikten med undersøkelsen var å studere hyppigheten av menstruasjonsforstyrrelser i et tverrsnitt av norske kvinnelige langdistanseløpere. Videre var hensikten å sette lys på underliggende faktorer og mulige konsekvenser knyttet til en utilstrekkelig produksjon av kjønnshormoner hos disse utøverne.
I alt 87 løpere mellom 18 og 40 år deltok i tverrsnittundersøkelsen. De utgjorde samtlige løpere som fullførte Oslo Maraton i årene 1992 og 1993 i tillegg til de beste løperne fra halvmaraton konkurransen. Blant de registrerte løperne hadde 14,5% opplevd menstruasjonsbortfall (Amenorre) og 9,5% hadde opplevd menstruasjonssvikt av mindre alvorlighetsgrad (Oligomenorre) i løpet av det foregående år. Problemet med uregelmessig menstruasjon synes å være størst hos de yngre løperne. Det var assosiert med en følelse av konflikt i forhold til mat og en sen pubertetsutvikling.
Utøvere med en sterk følelse av konflikt i forbindelse med mat eller som informerte om spiseforstyrrelser ble ekskludert fra oppfølgingsstudiene. I alt 13 løpere med uregelmessig menstruasjon (IR) og 16 løpere med regelmessig menstruasjon (R) deltok. De to gruppene var like med hensyn til løpsprestasjoner, høyde og vekt. Kontroller av treningsaktiviteten viste at IR-løperne trente mer enn R-løperne, og de deltok i flere konkurranser. Arbeidsintensiteten under trening syntes lik. Matinntaket var i overensstemmelse med anbefalte rammer for begge grupper, men blodets innhold av fettløselige vitamin E (alpha-tocopherol) var svært lav hos IR- løperne som også hadde lavere fett og energiinntak enn R-løperne. R-løperne hadde jevnt over en høyere bentetthet enn vanlige normal aktivite kvinner. Løperne i IR gruppen hadde lavere bentetthet enn R-løperne på alle målepunkter også i legg/fot. Dette kan delvis forklare den hyppige forekomsten av tretthetsbrudd blant løpere med uregelmessig menstruasjon. På enkelte målepunkter (ryggvirvler) var bentettheten hos IR-løperne også lavere enn blant vanlige normal aktive kvinner.
