-
Tid:
Sted: Norges idrettshøgskole AUD A
Physical activity, fitness and function among elderly subjects.
Forbindelsen mellom fysisk aktivitet og forebygging av sykdom,opprettholdelse av uavhengighet, og økt livskvalitet hos eldre er godt dokumentert.Det er imidlertid mangel på populasjonsbaserte data hvor fysisk aktivitetsnivå erregistrert med objektive målemetoder i assosiasjon med selv-rapportert helse,muskelskjelett form og balanse hos eldre menn og kvinner. I tillegg er detbegrenset kunnskap knyttet til effekt av power trening tilrettelagt for eldre iforhold til funksjonell adaptiv treningsrespons. Det er derfor behov for å utvikleadekvate målemetoder og verktøy, samt undersøke ulike treningsregimer rettetmot muskelstyrke, muskelpower, og funksjon hos eldre individer.
Formålene med denne avhandlingen var derfor: 1) å beskriveakselerometer-bestemt fysisk aktivitetsnivå, samt å undersøke assosiasjonen tilselv-rapportert helse i en populasjon av norske eldre individer (65-85 år) (ArtikkelI), 2) å beskrive muskelskjelett form og balanseevne hos norske eldre menn ogkvinner, samt undersøke assosiasjonen med objektivt-målt fysisk aktivitets nivå,uttrykt som en økning på 1.000 skritt per dag (Artikkel II), 3) å undersøke om denfelt-baserte «30-s chair stand test» og den modifiserte felt-baserte versjonen av«progressive isoinertial lifting evaluation (PILE) test» var valide tester for å kunneanslå sammenhengen mellom underekstremitetsstyrke og power og total løftestyrkeog power hos eldre individer, og i tillegg undersøke reliabilitet på tvers avtestforsøk for de laboratorie-baserte testene («chair-stand» og «box-lift» testene)og reliabilitet på tvers av testdager for de felt- og laboratorie-baserte testene(Artikkel III), 4), å undersøke effekten av tradisjonell versus funksjonellstyrketrening, på muskelstyrke og muskelpower målt både funksjonelt ogtradisjonelt hos eldre individer sammenlignet med kontroller (Artikkel IV).
Deltakere og metoder:
Avhandlingen er basert på tre separate studier. Artikkel Iog Artikkel II er basert på en nasjonal tverrsnitts-multisenterstudie av norske eldreindivider (65-85 år), hvor man undersøkte objektivt målt fysisk aktivitetsnivå vedhjelp av ActiGraph GT1M akselerometer og selv-rapportert helse ved bruk avspørreskjema (testfase I: 282 kvinner i alderen 71.8 (SD: 5.6) år og 278 menn ialderen 71.7 (5.2) år). I tillegg ble også objektivt målt muskelskjelett form og balanse målt ved hjelp av følgende tester: «handgrip strength test», «static backextension test», «sit and reach test», «back scratch test», og «one leg standig test»(testfase II: 85 kvinner i alderen 73.2 (5.4) år og 76 menn i alderen 72.3 (4.8) år).Artikkel III er basert på en reliabilitets- og valideringsstudie av felt- oglaboratoriebaserte funksjonelle styrketester, hvor 19 eldre individer i alderen 72.4(5.0) år ble inkludert. Artikkel IV er basert på en intervensjonsstudie, somundersøkte effekten av styrketrening i maskiner versus funksjonell styrketreninghvor «force platform» og «linear encoder» ble brukt til å registrere muskelstyrke ogmuskelpower. Seksitre deltakere (69.9 (4.1) år) ble randomisert til en tradisjonellstyrkegruppe (trening i maskiner) (n=23) og en funksjonell styrkegruppe (n=30),eller til en ikke-randomisert kontrollgruppe (n=10). Treningsperioden varte i 11uker med en treningsdose tilsvarende 2 ganger/uke, og med 3 serier x 8repetisjoner.
Hovedresultat:
Hovedresultatet fra Artikkel I viste at totalt fysisk aktivitets nivå(tellinger per minutt) var forskjellig mellom aldersgruppene, hvor de eldste (80-85år) hadde et 50% lavere aktivitets nivå sammenlignet med de yngste (65-69 år).Ingen kjønnsforskjeller ble observert i totalt fysisk aktivitetsnivå innenfor hveraldersgruppe (65-69, 70-74, 75-79, og 80-85 år). Fysisk aktivitet var forskjellig påtvers av de ulike nivåer av selv-rapportert helse. 51% høyere totalt fysiskaktivitetsnivå ble registrert hos eldre som rapporterte «veldig god helse»sammenlignet med dem som rapporterte «dårlig/veldig dårlig helse». Artikkel IIviste at de yngste individer (65-69 år) hadde bedre statisk balanse og utholdendemuskelstyrke i kroppsstammens ekstensorer sammenlignet med eldre individer.Eldre kvinner (65-85 år) hadde bedre leddbevegelighet i over- og under ekstremitetog bedre utholdende muskelstyrke i kroppsstammens ekstensorer sammenlignetmed eldre menn (65-85 år), hvorpå eldre menn (65-85 år) hadde bedre gripestyrkesammenlignet med eldre kvinner (65-85 år). Ingen kjønnsforskjeller ble observert istatisk balanse. Et høyere fysisk aktivitetsnivå, var assosiert med bedre statiskbalanse og utholdende muskelstyrke i kroppsstammens ekstensorer hos eldreindivider (65-85 år). Artikkel III viste at intradag reliabilitet av de laboratoriebaserte testene «chair-stand» og «box-lift» testene var høy, og interdag reliabilitetav både de felt- og laboratorie-baserte versjoner av disse testene var akseptable.Intra-klasse korrelasjon mellom prestasjonene i de felt- og laboratorie-baserteversjonene av «chair-stand» og «box-lift» testene var lav. Artikkel IV viste at ingenforskjell i effekt ble registrert mellom tradisjonell styrketrening i maskiner ogfunksjonell styrketrening på funksjonell power («chair-stand-« og «box-lift power»)og tradisjonell maksimal styrke («leg-press-« og «bench-press maximal strength»)hos eldre individer. Gruppen som trente tradisjonell styrketrening økte tradisjonelloverkroppspower («bench-press power») sammenlignet med både gruppen somtrente funksjonelt og kontroller.
Konklusjon:
I et nasjonalt utvalg av eldre individer hvor objektive målinger avfysisk aktivitetsnivå, muskelskjelett form og balanse ble brukt, viste at fysiskaktivitetsnivå, statisk balanse og utholdende muskelstyrke (kroppsstammensekstensorer) var forskjellig mellom ulike aldersgrupper. Totalt fysisk aktivitetsnivåvar assosiert med selv-rapportert helse, og høyere fysisk aktivitetsnivå var assosiertmed bedre statisk balanse og utholdende muskelstyrke (kroppsstammensekstensorer) hos norske eldre individer. Våre funn indikerer en relativ høy intra- oginterdag reliabilitet av de feltbaserte «chair-stand» og «box-lift» testene, men deer trolig ikke valide til å kunne vurdere forholdet mellom muskelstyrke- og powerhos eldre individer. Med unntak av «bench-press power», ble ingen forskjeller ieffekt av treningsintervensjonene (tradisjonell- versus funksjonell styrketrening)funnet på funksjonell power og maksimal kroppsstyrke hos eldre individer.
|
Prosjekt I: |
Reliabilitetsteste og Validere feltbaserte styrketester (chair-stand og box-lift test) for eldre.
19 eldre individer (73.0+5.0 år) deltok i studien. Antall gjennomførte ”chair stand” repetisjoner i the 30 second Chair Stand test (CSfield) av Rikli and Jones (1999) ble sammenlignet med Kalkulert gjennomsnitts power. Power ble målt direkte på kraftplattform under raske ”sit to stand” bevegelser (CSlab).
Maksimalt antall kilo som ble løftet i den modifiserte versjonen av the Progressive Isoinertial Lifting Evaluation test (PILEfield) av Mayer et al. (1988) ble sammenlignet med peak power. Power ble målt direkte ved hjelp av linear encoder under raske ”box lifting trials” (PILElab).
Undersøke effekt av tradisjonell- versus funksjonell styrketrening på muskulær styrke og power hos eldre individer.
63 eldre individer (69.9+4.1 år) ble randomisert i en høy power styrke gruppe (HPSG), en funksjonell styrkegruppe (FSG), eller i en ikke-randomisert kontrollgruppe. Styrke- og power Data ble registrert objektivt ved hjelp av kraftplattform og linear encoder. Treningsdosen var 2 ganger per uke, 3 serier, 8 repetisjoner over en 11 ukers intervensjonsperiode.
|
Prosjekt II: |
Kartlegge fysisk aktivitetsnivå og aktivitetsvaner i et nasjonalt utvalg med norske eldre i alderen 65-85 år. Basert på subjektive og objektive data fra kan studien.
560 eldre individer (kvinner 71.8+5.6 år, menn 71.7+5.2 år) deltok. Denne studien er en del av KAN (Kartlegging aktivitet Norge), en nasjonal multisenter studie som involverte 10 høgskoler og universiteter i Norge med ansvar for datainnsamling. Spørreskjema og aktivitetsmåler ble brukt for å registrere fysisk aktivitet.
|
sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og fysisk form i et nasjonalt utvalg med norske eldre i alderen 65-85 år. Basert kan studien. |
25% av deltakerne som var med i kartlegging av fysisk aktivitet, gjennomførte et testbatteri som målte deres fysisk form. I denne studien ser man på sammenhengen mellom de eldste KAN deltakernes (65-85 år) aktivitetsnivå (som skissert over) og deres fysiske form.