Norway between Bergen and Middlesbrough – Football Identities in Motion
Prosjektbeskrivelse
Hans K. Hognestad forsvarte sin avhandling: ”Norway between Bergen and Middlesbrough – Football Identities in Motion” for graden Doctor Scientiarum ved Norges idrettshøgskole, seksjon for idrett og samfunn den 22. september 2004.
Hans Hognestad er født 21. januar 1964, bondesønn, oppvokst på Hognestad, Jæren.
Hans Hognestad har hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo, 1995, hvor han skrev en hovedoppgave om fotball og identitet basert på et feltarbeid blant supportere av Hearts fra Edinburgh, Skottland. Han har også mellomfag i filosofi og delfag i visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen. Foruten forskning på fotball har han selv erfaring som spiller på alders-bestemt nivå, supporter og trener for barne- og ungdomslag.
Etter endt hovedfag jobbet Hans Hognestad i tre år (1995-98) som konsulent for den norske UNESCO-kommisjonen, med kultur og utvikling som spesialområde der han bl.a. var sekretær for Den norske kulturtiårskomiteen. Hans Hognestad startet arbeidet med doktorgradsprosjektet ved Norges idrettshøgskole i september 1998 og han har under perioden hatt et opphold som gjeste-forsker ved Reading University i England. Ved siden av doktorgradsprosjektet har han bl.a. arbeidet med sport og utvikling og undervist på kurset Idrett, kultur og utviklingssamarbeid ved Norges idrettshøgskole.
Hensikten med doktorgradsprosjektet var å undersøke betydningen av fotball som en arena for identitetsdannelse blant norske fotballsupportere i en moderne sammenheng. Globalt sett utviklet fotballen seg i løpet av det 20. århundret til å bli en sentral kulturell uttrykksform. Et særtrekk ved norsk fotballkultur er at støtte til en lokal norsk klubb ofte kombineres med et medieavhengig for-hold til en engelsk fotballklubb, som kan være en glamorøs klubb så vel som lag langt ned i det engelske divisjonssystemet. Disse særtrekkene utfordrer tradisjonelle verdioppfatninger om lojalitet i idrett der nasjonen framstår som en absolutt referanseramme for identitetsdannelse. En påstand i avhandlingen er at engelske fotballklubber skaper et rom for individuell eksperimentering med emosjonelle identiteteter som delvis er fristilt fra de moralske føringene innenfor norske nasjonale narrativer. Mange har også laget seg lidenskapelige eksil i det engelske fotballuniverset. Dette gjør at nasjonen mister sin kraft som privilegert identitetsmarkør i fotball, noe som uttrykkes gjennom en utstrakt likegyldighet i forhold til norsk landslagsfotball og det faktum at en del nordmenn vil stå i bortesvingen på Lerkendal når Rosenborg snart møter Arsenal i mesterligakamp på Lerkendal stadion.
Avhandlingen består av fem essays og er basert på feltarbeid i Norge og England samt en større spørreundersøkelse gjennomført blant medlemmer i norske supporterklubber for engelske fotballag. Tre essays dreier seg om utviklingen av transnasjonale identiteter gjennom det 20. århundret gjenn-om medieavhengige påvirkninger fra engelsk fotball og hvordan disse har strukturert de anglofile orienteringene blant norske fotballsupportere. De to andre essayene dreier seg om vestnorske varianter av rivalisering i fotball der forholdet til nasjonen framstår som ambivalent. Dette dreier seg om en studie av betydningen Brann har for Bergen by samt den lokale rivaliseringen mellom Bryne og Viking i sørvest slik den utviklet seg i siste halvdel av det 20. århundret.
Generelt konkluderes det i avhandlingen med at fotballidentiteter utvikles rundt lokale ”stammefellesskap” men at deltakelse i disse lokale stammefellesskapene ikke utelukkende er forbeholdt folk som er ”født inn i” et slikt fellesskap. I den mest globaliserte sporten i verden i dag får innholdet i lokale fotballidentiteter et stadig mer transnasjonalt preg både blant supportere og spillere. Et mangfold av folk med ulike sosiale og kulturelle bakgrunner bidrar i dag til dannelsen av identiteter i fotball, forsterket av en ekstrem økning av satelittoverførte kamper til et globalt TV-publikum. Hognestad konkluderer med at fotballens globale appell ikke først og fremst fører til kulturell homogenisering, men snarere til en semiotisk kompleksitet der individuelle orienteringer og lidenskaper blir konstruert rundt et mangfold av kollektive identiteter i fotball.
