Motivasjonsprosesser i talentutvikling i kunst og idrett.

-

Tid:

Sted: Auditorium Innsikt

Formell tittel

Selvrealisering, et strev eller en kamp om å overleve? Et studie av motivasjonsprosesser blant unge eliteutøvere fra idrett og utøvende kunst.

Formål

Å nå toppen innenfor idrett og utøvende kunst kan være svært krevende og utfordrende. For noe a disse unge eliteutøverne kan summen av de utfordringene de opplever bli overveldende. Dette kan øke risikoen for at de mister motivasjonen og gir opp, og de kan oppleve redusert psykisk helse. Dette egenartede forskningsfeltet innenfor talentutviklingsfeltet som fokuserer på “medaljens bakside”, er et understudert fenomen som vi har for lite kunnskap om. Derfor har formålet med denne doktorgraden vært å bidra med dypere innsikt i disse mer uhensiktsmessige motivasjonsprosessene som unge eliteutøvere i idrett og utøvende kunst kan erfare. Gjennom å ta utgangspunkt i selvbestemmelsesteori (SDT; Ryan & Deci, 2017) undersøker denne doktoravhandlingen samspillet mellom personlige motivasjonsegenskaper (hvem) og kontekstuelle betingelser (hvor) i relasjon til dårlig motivasjonsfungering og ulike ugunstige utfallsvariabler.

Prosjektet er et samarbeid mellom FOBU ved NIH, Kunsthøgskolen i Oslo og Barratt Due musikkinstitutt. Deltakerne er i alderen 15–19 år, og er høyt selekterte og høyt presterende unge utøvere som satser mot en profesjonell karriere innenfor musikk, toppidrett eller dans.

Doktorgradsavhandlingen har hatt to overordnede mål: (1) Å undersøke hvordan talentutviklingsmiljøer relaterer til unge eliteutøveres uhensiktsmessige motivasjonsprosesser og ulike negative prestasjonsutfallsvariabler. (2) Å undersøke hvordan personlige motivasjonsegenskaper relaterer til uhensiktsmessige motivasjonsprosesser og ulike negative prestasjonsutfallsvariabler.

Prosjektbeskrivelse

Doktoravhandlingen har overordnet brukt et sekvensielt flerfase design av kombinerte forskningsmetoder (Mixed Methods) som består av et retrospektivt eksplorerende intervjustudie (Artikkel I), et beskrivende tverrsnittstudie (Artikkel II), et longitudinelt kohort studie (Artikkel III), et prospektivt kohort studie (Artikkel IV), og et forklarende intervjustudie (Artikkel V).

Vi rekrutterte formålstjenlig norske eliteutøvere fra individuelle idretter og utøvende kunst til alle delstudiene. I de kvalitative studiene, deltok etablerte og suksessfulle eliteutøvere (N = 9, Artikkel I) og unge nåværende eliteutøvere som tidligere hadde rapportert om ugunstig motivasjonsfungering (N = 8, Artikkel V). De ble intervjuet basert på semistrukturerte intervjuer og data ble analysert i en kombinasjon av tematisk og narrativ analyse. De kvantitative studiene rekrutterte unge nåværende eliteutøvere fra idrett og utøvende kunst (N = 171, Artikkel II, N = 259, Artikkel III, N = 219, Artikkel IV) som besvarte elektroniske standardiserte spørreskjema. Data ble analysert med bruk av manifest moderert medieringsanalyse (Artikkel II), manifest vekstkurve modellering (Artikkel III) og latent profil analyse. 

Resultat

Resultatene (1) viste at norske talentutviklingsmiljøer var eksklusive, profesjonaliserte, og sterkt prestasjonsorienterte (Artikkel I og V). De spilte en viktig rolle i de unge eliteutøvernes ugunstige motivasjonsprosesser på godt og vondt (Artikkel I, II og V). Selv om de framstod som både autonomistøttende og kontrollerende på en gang, så var de kontrollerende tendensene fremtredende, av mest indirekte natur, og relativt vanlige på tvers av domene (Artikkel I og V). Kontrollerende betingelser modererte relasjonen mellom perfeksjonistiske bekymringer (PC) og (a) kontrollert motivasjon og (b) prestasjonsangst via frustrasjon av kompetansebehovet (Artikkel II). Kompetanse stod fram som den fremste sosiale kapitalen i disse talentutviklingsmiljøene, og påvirket de unge eliteutøvernes muligheter sosiale status og fremtidige utviklingsmuligheter (Artikkel I og V).

Videre viste resultatene (2) at unge eliteutøveres personlige motivasjonsegenskaper (f.eks. perfeksjonisme og manglende autentisitet) er relatert til psykologisk sårbarhet. Denne sårbarheten øker risikoen for å oppleve ugunstige motivasjonsprosesser og negative prestasjonsutfallsvariabler (Artikkel I-V). I tillegg, frustrasjon av grunnleggende psykologiske behov, og spesielt behovet for kompetanse og autonomi, indikerte å spille en nøkkelfunksjon som forklarende mekanisme i disse ugunstige motivasjonsprosessene (Artikkel II og III). Perfeksjonistiske strev (PS) fungerte ikke som en buffer i de ugunstige motivasjonsprosessene (Artikkel I, IV og V). Derimot, autonom fungering og lav grad av manglende autentisitet syntes i stedet å ha en slik beskyttende rolle (Artikkel I, IV og V).

Til sist pekte resultatene (3) på at de ugunstige motivasjonsprosessene var en dynamisk og situert prosess av samtidige og sammenvevde elementer, hvor summen av og vekselvirkningene mellom ulike personlige, kontekstuelle og situasjonelle faktorer balanserte på en knivsegg og påvirket kvaliteten på utøvernes samlende erfaringer i positiv eller negativ retning (Artikkel I og V). Verdien av selvbestemt motivasjonsfungering spilte en nøkkelrolle i forhold til å takle og mestre ugunstige motivasjonsprosesser, og for å klare å utvikle seg i positive retning tross vanskelige erfaringer og motgang (Artikkel I og V). Motsatt viste resultatene at mangel på autonom fungering nærer de ugunstige motivasjonsprosessene, som igjen ser ut til å påvirke de negative prestasjonsutfallsvariablene i ugunstig retning.

Konklusjon: Generelt viser de samlede resultatene fra denne doktorgradsavhandlingen at utøverne opplever unike og sammensatte motivasjonsprosesser der mange faktorer samspiller. Sett i lys av selvbestemmelsesteorien ser det ut til at unge eliteutøvere som opplever ugunstige motivasjonsprosessene har økt risiko for å oppleve frustrasjon av grunnleggende psykologiske behov, som igjen ser ut til å stimulere lavere motivasjonskvalitet, økt grad av psykisk uhelse, og redusert prestasjonsutvikling. Talentutviklingsmiljøer bør oppfordres til å tilrettelegge for autonom fungering hos utøverne slik at de bedre kan beskyttes, støttes og hjelpes i å utvikle sitt fulle potensial både personlig og som utøvere.

Resultatene av forskningen deles og formidles tilbake til talentutviklingsmiljøene ved Olympiatoppen, særforbundene i NIF og ulike aktører i kunstutdanning. Prosjektet kan således bidra til å påvirke barn og unges deltakelse i idrett og kunst gjennom å påvirke kvaliteten i disse læringskulturene.