Læring i friluftsliv

Hvordan læres havpadling og friluftsliv? Leif Inge Magnussen har belyst ulike sider av dette i avhandlingen og tatt utgangspunkt i havpadlemiljøet i Ytre Oslofjord og teorier om læringsfellesskap.

Magnussen, Leif Inge
stipendiat

Breivik, Gunnar
veileder

Engelsrud, Gunn
veileder

Publisert:

Tid:

Sted: NIH

Formell tittel

Læring i friluftsliv. Om padlefellesskap i havgapet.

Formål

"Læring i friluftsliv" omhandler havpadling blant et utvalg voksne personer. Det ble anvendt data fra etnografisk feltarbeid (Fetterman, 1998), situert i havgapet, og i hovedsak i Ytre Oslofjord. Hovedanliggende var å undersøke læringsprosesser, som skjer med læringsfellesskap og natur som kontekst.

Prosjektbeskrivelse

Hvordan kan "stillasbygging" og mesterlære inngå i et padlende læringslandskap?
For å belyse dette analyseres forholdene mellom progresjon og hvilken rolle "den andre" har for å skape nye erfaringer. I avhandlingen pekes det mot særlig hvordan en mer kompetent padler har tilgjengeliggjort læring og erfaring for de mindre kompetente gjennom å "vise fram" det de mener er verdifullt og gjennom det trekke seg delvis tilbake fra læringsprosessen.

Hvordan benytter havpadlere imitasjon som en læringsstrategi?
Magnussen undersøker i avhandlingen hvordan padlere reflekterer over hvilken betydning fenomener som kopiering og imitasjon (Bandura, 1977), kan ha for læring. Flere av informantene uttrykker skepsis til kopiering og imitasjon som læringsstrategi. Kroppslig imitasjon som tema problematiseres i avhandlingen, fordi læringsformen i liten grad tar inn over seg forskjeller i fysiske forutsetninger mellom instruktøren og deltakeren. Informantene peker på at det er viktigere å rette oppmerksomheten mot hva som skal læres, framfor å være rettet mot en instruktør som modellerer atferd. Når de kroppslige ferdighetene mellom deltaker og instruktør er forskjellige, utfordrer dette bruken av imitasjon som undervisningsmetode.

Hvilken meningen kan finnes i padlingen?

Avhandlingen redegjør for situasjoner som blir karakterisert som særlig betydningsfulle for læringen av padlerne. Her analyserer Magnussen hva kajakkpadlere har lært av "motstand" fra natur, vind og bølger. Her utdypes betydningen av det å oppgi den opplevde kontrollen i øyeblikk der bølgene og vinden representerer hovedutfordringen for padlerne. I slike øyeblikk og situasjoner, som bærer i seg et usikkert resultat og utfall, skapes det dype erfaringer og lykke. I avhandlingen illustreres hva vind og bølger kan bety for erfaringene og den læringen som kan finne sted i kajakken.

Hvordan bruker og opplever padlere begrepet lek?

Avhandlingen knytter opplevelsen av lek til erfaringer padlere kan få når en planlagt og forventet opplevelse endres. Magnussen diskuteres hvordan organiserte turer som "plutselig" gir større utfordringer enn det deltakerne har blitt forespeilet, kan bidra til nye grensesprengende erfaringer for enkelte av deltakerne. Det rettes et fokus på gruppestørrelsens betydning for hvilke erfaringer padlerne gjør seg. En slik situasjon belyses med at padlerne blir lekt i situasjoner når de blir tvunget til å forlate planen de hadde laget for dagen. Erfaringer som ligger utenfor det forventede, samt lek, kan bidra til dannelsen av verdifulle og meningsfulle erfaringer for kajakkpadlere. Begrepsbruken knyttet til lek blir i avhandlingen drøftet i lys av ontologi, danning og eventyr.

Resultat

Datamaterialet består av feltnotater, fotografier og video, og dekker alle årstider mellom 2006 og 2008. I tillegg brukes data fra spørreskjema (skriftlige intervjuer) fra 37 hav- og elvepadlere, samt semi-strukturerte intervjuer av 23 havpadlere. Avhandlingen har sitt teoretiske utgangspunkt i fenomenet "læringslandskap" (Nielsen & Kvale, 2003b) og sosiokulturelle perspektiver på læring (Saljø, 2001). Videre er arbeidet fenomenologisk orientert i den forstand at det rettes mot å forstå hvordan ferdigheter læres og utvikles i samspillet mellom personer og omgivelser. Teorier om praksisfellesskap og den bestemte naturkontekst havpadling foregår i situerer læring i friluftsliv. Hvordan havpadling læres, belyses via disse perspektivene, samt hvilke ressurser padlere trenger for å lære (Saljø, 2001). Artiklene som avhandlingen er basert på synliggjør ulike aspekter og forhold ved læringsprosessene i havkajakk.

Pedagogiske implikasjoner?

Avhandlingen avrundes med en diskusjon om mulige implikasjoner for pedagogisk friluftslivspraksis. Et tema er forholdet mellom instruksjon via tegn og kroppsspråk og verbal instruksjon. Et annet er spørsmålet om hvor mye verbal instruksjon som er nødvendig, for å "la læring skje"(Heidegger, 1976). Videre drøftes kroppslig imitasjon som læringsform og overføringen mellom forskjellige kropper blir problematisert. Naturen og mestring av padling som ferdighet og erfaring, står i en intim og innvendig relasjon. Å la læring skje ved ikke ta "kontroll" over læringsutkomme og sikkerhet, bidrar vesentlig til læring. Danning og det å "bli lært" i naturmøtet er intimt forbundet.

Les hele rapporten

Last ned fra Brage