Kroppsøving, mangfold og inkludering blant ungdomsskoleelever

-

Formell tittel

Kroppsøving, mangfold og inkludering – Et interseksjonelt perspektiv på ungdomsskoleelevers erfaringer i kroppsøvingsfaget i en flerkulturell skolekontekst

Formål

Med utgangspunkt i et interseksjonelt perspektiv er formålet med doktorgradsavhandlingen å få mer kunnskap om inkludering i kroppsøvingsfaget utfra hvordan elever med ulik bakgrunn erfarer faget. Det overordnede målet med studien er operasjonalisert i to forskningsspørsmål: 1) Hvilke erfaringer har elever fra kroppsøving i en multietnisk klasse? 2) Hvilke historier om inkludering og ekskludering kommer til syne i krysningen mellom forskerens fremstillinger, læreplan, læreres praksis og elevers fortellinger fra kroppsøving i en multietnisk klasse?

Prosjektbeskrivelse

Data ble generert gjennom et feltarbeid i to ungdomsskoleklasser ved en skole i Oslo og består av feltnotater fra observasjon av 56 kroppsøvingstimer og semistrukturerte intervjuer med 17 av elevene.

Resultat

Med utgangspunkt i en interseksjonell analyse gir denne avhandlingen et komplekst bilde av hvilke erfaringer elever har fra kroppsøving i en multietnisk klasse. Samlet sett peker funnene på at elevenes bakgrunn er av stor betydning for erfaringer av inkludering. Manglende anerkjennelse av etnisk og kulturelt mangfold i faget fører til at “kulturelle spenninger” mellom elevene ikke problematiseres, og at faget reproduserer en tatt for gitt majoritetskultur. I tillegg belyser studien hvordan et snevert perspektiv på forskjeller mellom elevene bidrar til å opprettholde ikke-likeverdige kjønnsrelasjoner i faget. Studien konkluderer med at kroppsøvingsfaget har stort potensial for å bidra til inkludering på tvers av etniske og kulturelle forskjeller, men samtidig er det behov for å skape en mer åpen dialog om mangfoldet av forskjeller som fins mellom elever. For å få til dette argumenteres det for bruk av kritisk intersesjonelle tilnærminger til undervisning i kroppsøving, hvor inkludering opererer i spenningsfeltet mellom det å anerkjenne og støtte forskjellighet,  problematisere makt og diskriminering, og samtidig aktivt jobbe for å unngå å reprodusere stereotypiske og fremmedgjørende forståelser av forskjellighet.

Resultatene fra studien er presentert i form av 4 forskningsartikler: