Ungdomsidretten har et stort helsefremmende potensiale. Men ungdomsidrettsmiljøer kan også være preget av prestasjonsfokus med forventninger og press fra omgivelsene om å prestere og oppnå gode resultater. Samtidig er ungdomsperioden for mange karakterisert ved lav risikopersepsjon og høy risikovillighet vedrørende egen helse. Dette kan bidra til å øke viljen blant unge ambisiøse utøvere til å ta sjanser og sette helsen på spill i jakten på prestasjon og gode resultater.
Helserisikopraksis blant ambisiøse norske ungdomsidrettsutøvere. Studier innen individuell- og lagidrett
Målet med prosjektet er å belyse sider ved ungdomsidretten som kan forebygge usunne helsevalg. Vi utvider eksisterende forskning som primært har satt undersøkt doping ved å inkludere helsepraksis med potensiell helserisiko som bruk av smertestillende preparater, kosttilskudd og deltagelse i idrett til tross for skade.
Prosjektet er forankret i sosial-psykologisk holdningsteori og ombefatter en systematisk oppsummeringsstudie av eksisterende forskning og tre empiriske delstudier. De empiriske delstudiene har som formål å belyse betydningen av ulike sosiale og personlige faktorers utløsende så vel som beskyttende rolle. Datainnsamlingen er gjennomført blant ungdomsutøvere i alderen 16-19 år som er elever ved ulike toppidrettsgymnas, fylkesdrevne toppidrettsskoler og ishockeyklubber i Norge.
Doktorgradsprosjektet vil kunne bidra til en robust og sunn prestasjonskultur i idretten, samt gi nyttig kunnskap i forbindelse med holdningsskapende arbeid i ungdomsidretten.
Prosjektet er et av to doktorgradsprosjekter med støtte fra Antidoping Norge om Sunne prestasjonsmiljøer i ungdomsidrett: Forebyggende arbeid i forhold til medikalisering og doping