Idrettselevers læring, psykososiale utvikling, helse og velvære, og idrettsrelaterte helseproblemer i idrettsklasser på ungdomstrinnet
Formål
Å gi muligheter for talentutvikling i skolen har blitt en populær tilnærming i utdanningssektoren. I Norge er det vanligste eksemplet å tilby talentutvikling i idrett. En ny, spesialisert sektor av norske ungdomsskoler tilbyr nå idrettsklasser til unge idrettsutøvere. Utdanningsdirektoratet har godkjent 23 slike idrettsungdomsskoler med en total kapasitet på 4152 elever.
Prosjektbeskrivelse
Hvorvidt (og hvordan) sportsklasser bidrar til bedre prestasjoner i idrett og skole, er uvisst. Å forstå hvordan hybridisering av skole og idrett påvirker ungdoms sosialiseringsprosesser gjennom de tidlige ungdomsårene, er et forskningsområde som må prioriteres. De tilgjengelige studiene på dette emnet indikerer at velmente forsøk på å hjelpe idrettsutøvere til og lykkes i både idrett og skole skaper helt unike muligheter og utfordringer. Å forsterke mulighetene og håndtere disse utfordringene er viktig for de institusjonene som tilbyr idrettsungdomsskoler, da de har et ansvar for å sikre at idrettsklasser tilbyr unge mennesker bærekraftige karriereveier. En annen grunn for å forsterke disse mulighetene og håndtere utfordringene er av presset ungdomsidrettsutøvere møter for å oppnå de samme generelle utdanningskvalifikasjonene som andre.
Hovedmålet med dette prosjektet er derfor å utforske tilblivelsesprosessene til idrettsutøvere i alderen 13-15 år i Norges ungdomsskoler. Vi er spesielt interessert i hvordan deltakelse i idrettsklasser på ungdomsskolen påvirker idrettsutøveres læring i idrett og skole, deres motivasjon og psykososiale utvikling, og deres helse og velvære. Det sekundære målet er å undersøke den sosiale bakgrunnen til elevene som går på idrettsungdomsskole, tidsbruk og trivsel
Prosjektet består av fire ulike arbeidspakker som bygger på hverandre.
I den første arbeidspakken utforsker Marie Loka Øydna tilblivelsesprosessene til idrettselever fra en skole ved å følge de i skolehverdagen gjennom to år. I den andre arbeidspakken undersøker Siv Gjesdal ulike dimensjoner ved idrettselevenes motivasjon for skole og idrett gjennom årene på ungdomsskolen, og hvordan dette kan utvikle seg i ulike retninger for ulike grupper idrettselever. I den tredje arbeidspakken undersøker Milla Saarinen sammenhenger mellom lengdevekst, idrettsskader, mental helse og velvære, og motivasjon gjennom årene på ungdomsskolen, og hvordan dette kan utvikle seg i ulike retninger for ulike grupper idrettselever. I den fjerde arbeidspakken undersøker Lotte Stang Aune idrettselevers sosiale bakgrunn, tidsbruk og trivsel gjennom en nasjonal spørreundersøkelse.