Idrettens posisjon i ungdomstida

Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere ungdoms idrettsdeltakelse. Målet er å få mer kunnskap om idrettens posisjon og status blant dagens ungdom.

Formål

De aller fleste ungdommer i dag trener eller driver med en eller annen form for idrett. Samtidig skjer det i løpet av ungdomsårene en dreining i treningsmønstre. Mens færre deltar i organisert idrett, øker andelen som trener på treningssentrene.

For å få et bedre grep om hva idrett og trening betyr for dagens ungdom, skal prosjektet belyse hvorfor ungdom driver med idrett, samt studere idrettens posisjon i forhold til andre fritidsaktiviteter ungdom driver med.

Gjennom Ungdata og kvalitative feltarbeidstudier vil vi undersøke forhold som fremmer og hemmer unges idrettsdeltakelse og treningsaktiviteter, og hva som ligger bak manglende deltakelse.

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet er organisert gjennom ulike delprosjekter.

Kartlegging

Et hovedprosjekt handler om å kartlegge hvor mange som deltar i idrettslagene og hvem de er. Er det flere eller færre enn før som deltar? Er det fortsatt flere gutter enn jenter som deltar i idretten? Hva kjennetegner de aktive idrettsungdommene – på hvilke områder skiller de seg fra andre ungdommer? Hva motiverer idrettsaktiv ungdom til å drive med idrett?

Sosial ulikhet

Det andre delprosjektet tar for seg hvorfor langt flere ungdommer fra høyere samfunnslag er med i idrettslagene sammenliknet med de som vokser opp i familier med mer begrensete sosiale og økonomiske ressurser. Er familiens økonomi utslagsgivende, eller skyldes ulikhetene kulturelle forskjeller i hvordan idretten verdsettes? Hva slags betydning har det for idrettsdeltakelse om ungdommene har foreldre som har innvandret til Norge?

Geografisk variasjon

Ett tredje delprosjekt handler om geografiske variasjoner i idrettsdeltakelse. I hvor stor grad betyr ungdommenes bosted noe for hvor mange som er med i idrett? Står idretten spesielt sterkt i noen deler av landet eller i noen typer kommuner?

Frafall i idretten

Et fjerde delprosjekt handler om hva det er som knytter ungdommer til idretten og frafallet i idretten gjennom ungdomsårene. Hva er de viktigste drivkreftene for å delta i idretten i ulike faser av tenårene? Hva betyr vennskap, hva betyr skole, hva betyr andre fritidsaktiviteter, og hva betyr foreldre i denne sammenhengen? Hvilke grunner oppgir ungdom som har vært aktive i idretten for at de har sluttet?

Egentrening

Prosjektet vil også studere hva som kjennetegner de ungdommene som ikke driver med trening i det hele tatt og de som trener i treningsstudio. Samtidig vil vi undersøke hvor mange som trener på egenhånd, gjennom treningsstudioene eller som driver med andre former for trening. Vi vil også undersøke hvor fornøyd ungdom er med idrettsanleggene i eget nærmiljø, og hvor utbredt bruk av dopingmidler er blant dagens tenåringer.

Prosjektet har knyttet til seg doktorgradsstipendiat Lars Erik Espedalen, NIH, med prosjekttittel: Sosial inkludering og ekskludering i ungdomsidretten

Resultat

Idrettens posisjon i ungdomstiden. Kort oppsummert, 2020. Oslo: NOVA, OsloMet

Persson, M.; Espedalen,L. E.; Stefansen, K.; Strandbu, Å. (2019)Opting out of youth sports: how can we understand the social processes involved? Sport, Education and society

Strandbu, Å.; Bakken, A.; Stefansen, K. (2019). The continued importance of family sport culture for sport participation during the teenage years. Sport, Education and Society. E-first publication.

 Strandbu, Å.; Bakken, A.; Sletten, M. Å. (2019). Exploring the minority–majority gap in sport participation: different patterns for boys and girls? Sport in Society; Volum 22.(4) s. 606-624. 

Idrettens posisjon i ungdomstiden. Kort oppsummert, 2017. Oslo: NOVA, OsloMet