Bevegelighetstrening: Biomekaniske og fysiologiske tilpasninger

Bevegelighet er blant faktorene som bestemmer evnen til å løse ulike bevegelsesoppgaver. Bevegelighetstrening benyttes både innen toppidrett og med helseperspektiv, men forskning på forholdet mellom bevegelighetstrening, prestasjon og helse er mangelfull. Manglende forskning på disse temaene kan skyldes at eventuelle biomekaniske og fysiologiske tilpasninger til bevegelighetstrening ikke er tilstrekkelig godt forstått.

-

Tid:

Sted: Norges Idrettshøgskole

Formell tittel

Effekter av langvarig bevegelighetstrening på muskel-sene-morfologi, -mekanikk og funksjon

Formål

Å undersøke effektene av langvarig bevegelighetstrening på muskel-sene-morfologi, -mekanikk og funksjon.

Prosjektbeskrivelse

  • Eliteutøvere i rytmisk gymnastikk (studie I) og profesjonelle ballettdansere (studie II), med mangeårig bevegelighetstrening bak seg, ble sammenlignet med kontrollpersoner som ikke hadde drevet bevegelighetstrening.
  • Friske, normalt aktive voksne gjennomførte 24 ukers bevegelighetstrening av ett ben, mens motsatt ben fungerte som kontroll, i en "within-subjects" randomisert, kontrollert studie (studie III).
  • Følgende faktorer ble undersøkt:
    • Bevegelsesutslag
    • Selvopplevd smerte
    • Morfologiske egenskaper og kollageninnhold i muskulatur
    • Morfologiske og materialegenskaper i sene
    • Passiv motstand mot tøyning
    • EMG-aktivitet ved passiv tøyning
    • Forlenging av komponentene i muskel-sene-systemet under passiv tøyning
    • Kontraktil funksjon

Resultat

Samlet viser studiene at leddutslag (ROM) er assosiert med et antall morfologiske, mekaniske og nevrale faktorer. Mange av disse faktorene ble endret ved 24 ukers trening. Spesifikt var passiv motstand mot tøyning lavere hos personer med stort ROM (gymnaster og dansere), og i gruppen som trente bevegelighet i 24 uker ble passiv motstand ved dorsalfleksjon redusert. Maksimalt tolerert passivt dreiemoment var økt etter 24 ukers trening. Betydningen av nevrale faktorer for bevegelighet ble understreket av lavere elektromyografisk amplitude (EMG) ved standardisert leddvinkel hos ballettdansere, av redusert EMG ved standardisert vinkel etter 24 ukers trening, og av bilaterale endringer i ROM, passiv motstand, EMG og forlenging av vev etter 24 ukers trening. Ballettdansere hadde lengre muskelfasikler i gastrocnemius medialis og en lengre og mer ettergivende akillessene, men hverken disse variablene eller intramuskulært kollageninnhold var endret etter 24 ukers trening. Denne avhandlingen kan dermed ikke dokumentere morfologiske tilpasninger til bevegelighetstrening. Endringene i passiv motstand kan imidlertid ikke fullstendig forklares av endringer i nevral muskelaktivering, og 24 ukers trening medførte økt forlenging av senevev bilateralt, målt med to ulike metoder. Disse resultatene representerer muligens reelle strukturelle tilpasninger, men dette må bekreftes av ytterligere forskning.

Gymnastene demonstrerte spesialiserte kontraktile egenskaper, ved at de produserte større kontraktilt arbeid, oppnådde maksimalt dreiemoment i knefleksjon med strakere kne, og benyttet et større funksjonelt ROM, sammenlignet med kontrollpersoner. Tilsvarende forskjeller var ikke åpenbare hos ballettdanserne. Derimot endret 24 ukers trening leddvinkelen ved maksimalt dreiemoment til en mer dorsalflektert posisjon.

Oppsummert viser denne avhandlingen at langvarig bevegelighetstrening medfører nevrale tilpasninger og antagelig strukturelle tilpasninger, som til sammen medfører endrede mekaniske egenskaper og har potensiale til å endre kontraktil funksjon. En betydning av sentralt regulerte mekanismer for økning i bevegelighet ble bekreftet av bilaterale endringer etter 24 ukers bevegelighetstrening, som ikke tidligere er dokumentert.