Fysisk form og aktivitet i HV

Fysisk form er en viktig egenskap hos soldater, ettersom militært arbeid kan være fysisk krevende. Det finnes relativt mye kunnskap om fysisk form og fysisk aktivitet hos heltidssoldater, mens reservesoldater i mindre grad er studert. For å kunne måle og tolke data om fysisk form på en god måte er det viktig at målemetodenes reliabilitet og validitet er kjent. Denne type metodestudier er derfor også nødvendige.

-

Tid:

Sted: NIH

Formell tittel

Fysisk form og fysisk aktivitet i Heimevernet – en tverrsnitts- og metodestudie

Formål

Hovedformålet med studien er å beskrive fysisk form og fysisk aktivitet i et representativt utvalg av norske Heimeverns (HV) soldater. Studien undersøker i tillegg reliabilitet og validitet på en kondisjonstest (20 meter Shuttle Run Test) og ulike feltmetoder for måling av kroppssammensetning (fettprosent).

Prosjektbeskrivelse

Dette prosjektet inkluderer tre delstudier - en metodestudie av løpstesten 20 m SRT, en metode-studie av ulike feltmetoder for måling av kroppssammensetning, og en tverrsnittsstudie av fysisk form og fysisk aktivitet hos HV-soldater.

Metodestudien av 20 m SRT er gjennomført på 38 HV soldater og 28 kadetter. Testens test-retest reliabilitet ble vurdert etter to repeterte målinger på HV soldatene. Validitet ble vurdert på bakgrunn av sammenhengen mellom prestasjon på løpstesten og direkte målt maksimalt oksygenopptak (VO2maks). Det ble utviklet en ny prediksjonsligning for estimering av VO2maks basert på dataene fra HV soldatene. Denne ligningen (sammen med tidligere ligninger) ble kryssvalidert på kadettene.

Metodestudien vedrørende måling av kroppssammensetning inkluderte totalt 65 kadetter, soldater og offiserer (både menn og kvinner). Reliabilitet og validitet ble undersøkt for to typer bioelektrisk impedans analyse (BIA, single- og multi-frekvens), hudfoldsmålinger, og en kombinasjon av single BIA og hudfoldsmålinger. For validitetsanalysene fungerte radioabsorpsjonsmetri (DXA) som kriteriemål. Reliabilitet og validitet for flere eksisterende prediksjonsligninger ble analysert.

Tverrsnittsstudien av fysisk form og fysisk aktivitet i HV ble gjennomført på 799 mannlige HV-soldater fra fem HV-distrikter og totalt 38 tropper. Aerob kapasitet, kroppssammensetning og antropometri ble målt under HV-øvelse. Fysisk aktivitet ble målt objektivt gjennom aktivitetsmonitorer påsatt under HV-øvelse og under sivilt liv påfølgende uke.

Resultat

Analysene av test–retest reliabilitet for 20 m SRT viste en intraklasse-korrelasjon (ICC) på 0,95 og en 95 % limits of agreement (LoA) på ± 3.1 mL/kg/min. Pearson korrelasjon mellom estimert- og direkte målt V̇O2maks var r = 0,82 for HV-soldater og r = 0,69 for kadetter. Tilsvarende LoA var henholdsvis ± 7.2 og ± 6.2 mL/kg/min. Det ble påvist opptil 23 % forskjell i estimert V̇O2maks da ulike eksisterende prediksjonsligninger ble sammenlignet. 20 m SRT virker å være en tilstrekkelig reliabel test for praktisk bruk i Forsvaret. 20 m SRT kan estimere V̇O2maks nøyaktig på gruppenivå, men det må tas høyde for en relativt stor feilmargin på individnivå.

Test–retest ICC for estimert fettprosent var i de fleste tilfeller ≥ 0,95 for både hudfoldsmålinger og BIA, mens test–retest LoA vanligvis var mellom ± 1–3 prosentpoeng kroppsfett. Estimert fettprosent målt gjennom hudfoldsmålinger og BIA korrelerte vanligvis opp mot DXA med en Pearson r ≈ 0,80─0,90. Tilsvarende varierte LoA fra 3,5–8,0 prosentpoeng kroppsfett, avhengig av type feltmetode, prediksjonsligning og kjønn. Ingen av feltmetodene for måling av kroppssammensetning var klart bedre enn de andre feltmetodene med tanke på reliabilitet og validitet. Mange av prediksjons-ligningene for fettprosent virker å være reliable for praktisk bruk i Forsvaret. Validiteten tilsier imidlertid at en må regne med en relativt stor feilmargin ved estimering av fettprosent på individnivå.

I gjennomsnitt presterte norske HV-soldater å løpe 70 lengder (shuttles) under 20 m SRT, noe som tilsvarer et V̇O2maks på cirka 50 mL/kg/min. Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks, mageomkrets og fettprosent var henholdsvis 26,1 kg/m2, 94,0 cm and 19,7 %. HV-soldatene var mer moderat fysisk aktive under HV-øvelse sammenlignet med i sitt sivile liv. Samtidig hadde de færre minutter med høy–svært høy intensitet under HV-øvelse, sammenlignet med sivilt liv. To av tre HV-soldater tilfredsstilte generelle anbefalinger hva gjelder aerob kapasitet, kroppssammensetning og antropometri. Flertallet av HV-soldater ser derfor ut til å ha tilstrekkelig god fysisk form til å utføre planlagte HV-oppdrag. Det kan likevel være verdifullt å øke fokus på fysisk form og fysisk aktivitet i HV. Økt aktivitet og bedre fysisk form vil kunne gjøre HV-soldatene mer fleksible og bedre rustet til å utføre andre og mer fysisk krevende tjenesteoppdrag som måtte oppstå.

Prosjektet inkluderer fire publiserte artikler:
Aandstad A, Holme I, Berntsen S, Anderssen SA. Validity and reliability of the 20 meter shuttle run test in military personnel. Mil Med. 2011 May;176(5):513-8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21634295

Aandstad A, Holtberget K, Hageberg R, Holme I, Anderssen SA. Validity and reliability of bioelectrical impedance analysis and skinfold thickness in predicting body fat in military personnel.Mil Med. 2014 Feb;179(2):208-17. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24491619 

Aandstad A, Hageberg R, Holme IM, Anderssen SA. Anthropometrics, body composition, and aerobic fitness in Norwegian home guard personnel. J Strength Cond Res. 2014 Nov;28(11):3206-14. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24832972

Aandstad A, Hageberg R, Holme IM, Anderssen SA. Objectively Measured Physical Activity in Home Guard Soldiers During Military Service and Civilian Life. Mil Med. 2016 Jul;181(7):693-700. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27391624

Les hele rapporten

Last ned fra Brage