Lena Klasson Heggebø forsvarte 5. november 2003 sin avhandling: “European Youth Heart Study –The Norwegian Part; A cross-sectional study of physical activity, cardiorespiratory fitness and selected cardiovascular risk factors in children and youth” for graden Doctor Scientiarum ved Norges idrettshøgskole, Institutt for idrettslige og biologiske fag.
Lena Klasson Heggebø er født 30. september 1965 og oppvokst i Fagersta i Sverige. Lena Klasson Heggebø gjennomførte Cand. Mag. graden ved universitetet i Trondheim våren 1991. Graden består av idrett fra Stiftelsen idrettshøgskolen i Trondheim og biologi fra Universitetet i Trondheim. Hovedfag i idrett ble gjennomført ved Norges idrettshøgskole og avsluttet i mars 1994. Lena Klasson Heggebø startet sin stipendiatperiode ved Norges idrettshøgskole i september 1998.
Doktorgradsarbeidet er en del av en internasjonal studie (European Youth Heart Study), med hensikten å studere sammenhenger mellom miljø og livsstil på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer hos barn i ulik alder og kjønn, av ulik etnisk opprinnelse og med ulik kulturell bakgrunn. I Norge er studien gjennomført som en kartlegging av fysisk aktivitet, fysisk form og kostvaner blant 9- og 15 åringer i Oslo. 1.amanuensis dr.scient Sigmund A. Anderssen ved Norges idrettshøgskole har vært hennes hovedveileder. I Klasson Heggebø sitt doktorgradsarbeid er det samlet inn data om fysisk aktivitet, fysisk form, kostvaner og utvalgte helseparametere blant 410 9-åringer og 350 15-åringer. Hovedresultatene viser at gutter er mer aktive enn jenter og at aktivitetsnivået synker med økende alder. I tillegg konkluderes det med at kun litt mer enn halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet (moderat aktivitet 60 minutter per dag). Studien viser også at venner og opplevelse av glede er av stor betydning for aktivitetsnivået, uavhengig av alder og kjønn. Resultatene, justert for alder, kjønn og ulike kost variabler, viste også en klar sammenheng mellom summen av hudfoldstykkelse og fysisk form. En gradert kurvlineær sammenheng mellom fysisk form, antropometriske variabler og blodtrykk ble funnet, hvor resultatene viste at størst helsegevinst oppnås når man øker den fysiske formen fra lav til moderat.
