Hvordan tilrettelegge for motiverte utøvere, trivsel og sportslig utvikling

-

Tid:

Sted: Norges idrettshøgskole

Formell tittel

Den støttende treneren: Hvordan tilrettelegge for motiverte utøvere, trivsel og sportslig utvikling

Formål

I dette prosjektet ønsker vi å se på sammenhengen mellom trenerens handlinger og utøvernes motivasjon, trivsel og sportslige utvikling. 

Prosjektbeskrivelse

Det overordnede formålet med dette PhD-prosjektet var å bidra til økt kunnskap om hvordan å øke treneres samhandlingskompetanse for å bedre idrettsutøveres opplevelse med idrettsdeltakelsen. I del en av studien ønsket vi å forstå hvordan å designe et trenerkurs som hadde som mål å utvikle treneres støttende trenerstil. Hensikten med del to av avhandlingen var å forstå den støttende trenerstilen og dens påvirkning på utøveres trivsel og autonome motivasjon. Trenerkurset Den støttende treneren: Hvordan tilrettelegge for motiverte utøvere, trivsel og sportslig utvikling ble implementert på en av de seks skolene til Norges Toppidrettsgymnas (NTG) i 2016/2017. Ti trenere og 102 utøvere deltok i denne intervensjonen.

Resultat

Del 1: utvikling og implementering av trenerkurset
Artikkel 1 (Successful coach learning: Digital workbook informed by pedagogical principles) undersøker betydningen av læringsmateriellet for trenernes læring. Den kognitive teorien om multimedia læring ble brukt for å designe et digitalt trenerhefte som inneholdt videoer (en for hver støttende strategi) og oppgaver. Det digitale heftet var læringsmateriellet i trenerkurset og la grunnlaget for de to presentasjonen og en-til-en samtalene med kurslederen. De ti trenerne gjennomførte trenerkurset høsten 2016. Våren 2017 ble trenerne intervjuet og spurt om læringsmateriellet hadde bidratt (eller ikke), og på hvilken måte, til meningsfull læring av de støttende trener-strategiene. Trenerne uttrykte at det digitale trenerheftet økte deres forståelse av hva den støttende stilen betyr i deres idrettskontekst. I tillegg hadde læringsmateriellet, spesielt videoene ført til at de ble mer bevisst egen trenerstil gjennom refleksjon av egne og andres erfaringer. Dette engasjementet er viktig for å integrere den nye kunnskapen til eksisterende erfaringer fra praksisfeltet. Først da, ifølge teorien, vil den nye kunnskapen blir meningsfull for dem. Flere av trenerne opplevde at det digitale heftet hadde hjulpet dem med å oppnå meningsfull læring – og at de så en sammenheng mellom teori og egen erfaring, et viktig steg mot endret treneratferd.

Artikkel 2 (Guidelines for Need-Supportive Coach Development: The Motivation Activation Program in Sports (MAPS))fokuserte også på trenernes læringsutbytte, men problemstillingen her var i hvilken grad de tok i bruk de ny-lærte støttende strategiene og hadde endret atferd. Mange faktorer spiller inn for at et slikt kurs skal bli en suksess, derfor fokuserer artikkelen på trenernes erfaringer med implementering av trenerkurset på NTG gjennom 2016/2017 sesongen – og i hvilken grad de bruker de støttende strategier oftere og på en bedre måte i hverdagen. Resultatene viste at den støttende treneren lærte treneren om de støttende strategiene i forhold til bevissthet rundt egen trenerstil og samhandlingen med utøverne. Dette be vist gjennom trenernes eksempler på samhandlingssituasjoner der de tok i bruk støttende strategier. Det ble videre hentydet at for å lykkes med den støttende stilen er det avgjørende med tid til hver utøver, at implementering må skje i samsvar med utøveres modningsnivå, og at støttende strategier må tilpasses ulike situasjoner.

Del 2: Å forstå den støttende trenerstilen
Artikkel 3 (Coaches' Competence support at risk in the elite sport context: Need-supportiveness and athlete wellbein. Submitted in, Current Issues in Sport Science.)fokuserer på endring over tid i utøvernes opplevelse av treneres støttende stil og hvordan den er relatert til utøveres trivsel. Utøverne svarte på spørreskjema på tre tidspunkt gjennom året (begynnelsen, midten og slutten). De tre aspektene ved den støttende stilen ble undersøkt (autonomi, kompetanse og tilhørighet). Bayesiansk statistisk analyse viste at tilhørighetstøtten og autonomistøtten var høy og stabil på alle tre tidspunkt. Kompetansestøtten falt gjennom året. Resultatene viste i tillegg en statistisk signifikant positiv relasjon på individ nivå mellom endringer i alle tre dimensjonene av behovsstøtte fra treneren og subjektiv vitalitet på slutten av sesongen. Det oppfordres på bakgrunn av funnene til å legge ekstra fokus på de kompetanse-støttende strategiene i elitekonteksten.

I artikkel 4 (Perceptions of need-support when "having fun" meets "work hard" mentalities in the elite sport school context) framheves trener-utøver dynamikken, og hvorvidt utøverne aksepterer trenerens struktur. Videobaserte intervjuer ble gjennomført med 11 (av 102) utøvere og alle 10 treneren på NTG. Intervjuene ble analysert, og gjennom to narrativer ble historien til den utpregede hedoniske utøveren ("ha det gøy" innstilling til idrettsdeltakelsen) og den utpregede eudaimonske utøveren ("utvikling-innstilling" til idrettsdeltakelsen) fortalt. For sistnevnte var det få problemer, mens for den hedoniske utøveren og treneren – var det manglende samsvar i innstilling til idrettsdeltakelsen og mangel på aksept for trenerens struktur. Aksept for trenerens struktur (at regler og treningsaktivitet er meningsfull) er avgjørende for opplevelsen av støtte fra treneren og dermed utøvernes trivsel og autonome motivasjon. Skolens strukturer kan dermed oppleves som utfordrende hvis utøver ikke forstår hensikten og føler at det er liten reell mulighet til individualisering. Studien indikerer viktigheten av samsvar mellom treneren og utøverens innstilling til idrettsdeltakelsen for suksessfull støtte i elitekonteksten.

Det praktiske bidraget fra avhandlingen er trenerkurset Den støttende treneren. På bakgrunn av funnene i studien oppfordres det til å planlegge læring ved bruk av læringsteorier, og at det kan være hensiktsmessig å bruke videoer for å viser teoretiske begreper for tilsvarende trenerkurs om andre viktige emner. Det er to teoretiske bidrag fra avhandlingen. Først trenerens læringsprosess der den meningsfulle dimensjonen vektlegges som link mellom teori og praksis. Deretter oppfordrer vi til en videre undersøkelse av viktigheten av samsvar mellom konteksten og utøveres innstilling til idrettsdeltakelsen for å forstå når utøvere aksepterer (eller ikke) strukturen til treneren.

Annen formidling av prosjektet: