Lagring av forskningsdata

Personopplysninger skal som hovedregel ikke oppbevares lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. To unntak fra dette er:

  • Oppbevaringsplikt for forskningsdataene av hensyn til etterkontroll og tilsyn
  • Gjennomføring av oppfølgingsstudier eller for å undersøke relaterte forskningsspørsmål basert på samme datautvalg og grunnlag.

Styret ved NIH har vedtatt at forskningsdata skal være tilgjengelig i 5 år for etterprøvbarhet og kontroll. Dataene skal i denne perioden lagres på en forsvarlig måte som sikrer et godt personvern.  Det må fremgå i søknaden til REK eller NSD at data skal lagres i 5 år og at deltakerne vil bli informert om dette før de samtykker til deltakelse i prosjektet. REK eller NSD skal godkjenne lagringen. Hovedregelen er at personopplysninger skal oppbevares avidentifisert. Det vil si at forskningsdata og koblingsnøkkelen skal lagres hver for seg. Dersom det ikke skal foretas oppfølgingsstudier er det kun IKT som har tilgang til dataene og koblingsnøkkelen. IKT vil da slette koblingsnøkkelen etter 5 år og de anonyme dataene gjøres tilgjengelig for prosjektleder.  

Ved klinisk utprøving av legemidler på mennesker skal alle kildedata være tilgjengelige på hvert utprøvingssted i minst 15 år etter at sluttrapporten foreligger. Kontraktbestemmelser kan tilsi lengre lagringstid.

Kildedata eller andre forskningsdata og dokumenter må ikke slettes dersom tilsynsmyndighetene har åpne saker tilknyttet forskningsprosjektet, ellers dersom prosjektleder eller medarbeidere er under granskning i Redelighetsutvalget.

Prosjektleder er ansvarlig for at eventuelle kopier av forskningsdataene hos prosjektmedarbeiderne slettes, slik at prosjektleder har full kontroll med alle forskningsdataene under langtidsoppbevaring.

Se NIHs rutiner for sikker lagring eller ta kontakt med NSD dersom data skal lagres der.