Hvor nyttig (eller unyttig) er det å teste unge utøvere?

De to siste tiårene har det vært økt oppmerksomhet på å velge ut talenter tidlig. Til nå har ikke dette vist seg som særlig vellykket.

Det er flere motivasjoner bak tidlig talentutvelgelse. En motivasjon kan være å gi ungdommene best mulig oppfølging. En annen kan være å bruke små ressurser effektivt.

Variert bakgrunn

De aller fleste av dagens voksne eliteutøvere kommer fra en bakgrunn som er variert, både når det gjelder type aktivitet og total belastning. På det nåværende tidspunkt er det derfor ikke grunnlag for å si at tidlig spesialisering og talentutplukking til enkeltidretter gir gode resultater når barna blir voksne.

Puberteten kan bedra

Det kan være mange årsaker til at tidlig talentutvikling ofte mislykkes, og det ikke er lett å vite hva man skal se etter. Ser man kun på fysiske parametere, vil de som er kommet lengst i den biologiske modningen, nesten uten unntak være overlegent bedre enn sine

Det kan være vanskelig å finne gode og nøyaktige kriterier og mål for det man ønsker å måle, enten det er fysiologisk, kognitivt, motorisk eller psykososialt. Unge utøvere blir påvirket av det som er rundt dem. Det kan være svingninger innenfor idrettsmiljøet, skifte av trener, interaksjon med foreldre, søsken, skole osv.

Testing kan være bra

Det kan likevel være andre grunner til at testing kan være lurt. En av disse grunnene er at dagens barn og unge har dårligere generell styrke, koordinasjon og motorisk kontroll enn det som var tilfellet for noen år tilbake. Dette er bekymringsfullt, for det gjør at selve treningsgrunnlaget deres er mye dårligere nå enn det var før. Flere forskere mener det dårlige grunnlaget er noe av årsaken til at andelen belastningsskader blant unge øker. Av denne grunn anbefales det derfor at barn og unge testes og kartlegges, fysisk og motorisk. På denne måten kan mangler rettes opp tidlig.

Etisk ansvar

Dette forutsetter gode kunnskaper hos dem som jobber med de unge utøverne. Det følger også et stort etisk ansvar med å teste personer som ikke er myndige. Trenere må være oppmerksom på maktposisjonen de har, og det faktum at barn og unge sjelden vil nekte å gjennomføre en test. Før kartlegginger og tester må derfor trenerne innhente skriftlig samtykke fra foresatte, og de må informere godt om hensikt, prosedyre, potensielle fordeler og eventuelle risikoer.


Den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) har en egen medisinsk og vitenskapelig komité som med ujevne mellomrom kommer med det de kaller IOC Consensus Statements, med temaer som er viktige for eliteutøveres helse. Det 15. consensus statement i rekken heter «International Olympic Committee consensus statement on youth athletic development». Dette ble utarbeidet etter at 18 internasjonale eksperter fra ulike fagfelter (fysiologi, medisin, idrettspsykologi, treningslære og utøvererfaring) møttes 3 dager i Lausanne i Sveits for å diskutere og dele hva vi vet om hva som er viktig for å utvikle unge utøvere med god helse og gode prestasjoner.

På bakgrunn av dette ble det skrevet en consensus statement som ble publisert i British Journal of Medicine (BJM) i juni 2015.

Norge hadde tre representanter i denne ekspertgruppen (professor Lars Engebretsen, professor Jorunn Sundgot-Borgen og professor Anne Marte Pensgaard). 

Under sidene råd om unge og idrett ønsker vi å formidle de viktigste retningslinjene som kom frem i dokumentet.