Mye av den fysiske aktiviteten endrer form gjennom ungdomsårene (fra idrettslag til treningssenter), og studier tyder på at det over tid har skjedd en dreining i hva slags motiver man har for å trene der hensyn til helse, utseende og selvtillit har vunnet fram på bekostning av glede og sosiale fellesskap.
NIHs deltakelse i prosjektet er blant annet motivert av ønsket om å få mer kunnskap om hva som kjennetegner ungdom som er med i idrett i starten av tenårene og de som fortsatt er med på slutten. Vi ønsker å få mer kunnskap om hva som er de viktigste driverne for å delta i idretten i ulike faser av tenårene – hva betyr vennskap, hva betyr skole, hva betyr foreldre i denne sammenheng?
Har bruken av sosiale medier og dataspill endret betydning for hvem som fortsatt deltar i idretten utover i ungdomsårene? Endres den sosiale statusen som det «å være flink i idrett» kan gi gjennom ungdomsårene (på samme måte som den faktiske idrettsdeltakelsen) – og i hvilken grad kan slike statusendringer bidra til å forklare nedgangen i idrettsdeltakelse? Er det andre statusfaktorer som øker gjennom ungdomsårene – som for eksempel det å være flink på skolen, som kommer i «konkurranse» med det å drive idrett?
Et annet spørsmål vi ønsker å undersøke er om frafallet i idretten er avhengig av hvor mange unge i lokalmiljøet som er med i utgangspunktet. Vi ønsker å undersøke en hypotese om den sosiale risikoen for ungdom å ikke være med i idrett er relativt sett større i kommuner der flertallet av ungdommene er med i idrett – og at frafallet derfor vil være mindre gjennom tenårene i slike lokalmiljøer.
Andelen ungdommer som trener i treningsstudio øker mye gjennom tenårene. Mot slutten av tenårene trener i overkant av halvparten på treningsstudio på ukentlig basis. Vet vi nok om hvem disse ungdommene er? Er treningsstudioene en arena som er preget av sosiale forskjeller på samme måte som idrettslagene eller er det andre barrierer for trening her? Har idrett den samme sosiale statusen for de som trener på treningssenter som de som trener i idrettslag, eller er dette en «annen» form for fritidsaktivitet? Er treningssenter-trening mer fleksibel på en måte som gjør at den i større grad enn idrettslagstrening lar seg kombinere med andre fritidssysler?
Prosjektet gjennomføres med støtte fra Kulturdepartementet og fra Norges idrettsforbund.
Kontakt
