Hanne Elisabeth Sogn

• Bentzen, Marte; Saarinen, Milla Saara Anneli; Ottogalli-Mazzacavallo, Cécile; Sogn, Hanne Elisabeth; Boyer, Amélie & Nicaise, Virginie (2026). Cracking the ‘gender equality code’ by focusing on sustainable work life? Insights from French and Norwegian female high-performance coaches. Journal of Applied Sport Psychology. ISSN 1041-3200. doi: https:/www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/10413200.2026.2683962. Full text in Research Archive Show summary

  The aim of this study is to explore the experiences and perspectives of women high-performance coaches (HPCs) in Norway and France regarding what sustainability means in their profession, with a focus on what could be done by high-performance (HP) sports organizations as employers to make it more sustainable. This cross-national qualitative study includes 10 purposefully selected HPCs from Norway (n = 5) and France (n = 5) who work(ed) in national teams or elite professional leagues. Six coaches were currently employed as HPCs, while four had recently left their positions. Individual semi-structured interviews were conducted and analyzed across both countries using reflexive thematic analysis. The findings illustrate both general and gender-specific challenges that affect the unsustainability of the profession. Sustainability was experienced when there was a fit between the coach and the job/organization (e.g., values, workload). The coaches emphasized the importance of organizational responsibilities in enhancing sustainability, exemplified by ethical leadership, clear work boundaries, team collaboration, and family-oriented policies. Younger coaches discussed gendered differences and challenges more frequently, and those who had left the profession experienced more barriers to sustainability within the profession. Coaches from two different nations and cultural backgrounds provided largely similar perspectives on the study topics. The findings can contribute to the knowledge of facilitative aspects regarding how to initiate conversations about making the HPC profession more sustainable, thereby making it more equally accessible to all coaches, regardless of gender. Measures to facilitate HPC sustainability need to be taken by HP sports organizations and leaders.

• Sogn, Hanne Elisabeth; Skirstad, Berit & Strandbu, Åse (2021). Ytre press, indre driv?: En analyse av Norges idrettsforbunds arbeid med å endre kjønnsbalansen i organisasjonen (1971 til 2020). In Tjønndal, Anne (Eds.), Idrett, kjønn og ledelse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245035353. p. 245–263. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Strandbu, Åse & Sogn, Hanne Elisabeth (2026). When children entered sports: The making of and discussions of Regulations on child sport and Children’s rights in sport in Norwegian sport. Idrottsforum.org - Nordic Sport Studies Forum. Full text in Research Archive
• Strandbu, Åse & Sogn, Hanne Elisabeth (2026). Da barna inntok idretten. Etablering av og diskusjoner om Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter i norsk idrett. Idrottsforum.org - Nordic Sport Studies Forum. doi: https:/idrottsforum.org/wp-content/uploads/2026/02/strandbu-sogn260209.pdf. Full text in Research Archive
• Skilbred, Anette; Sogn, Hanne Elisabeth; Røe, Lene & Strandbu, Åse (2024). 10 år med forskning på barne- og ungdomsidrett. Kunnskapsoversikt 2014 – 2024. Full text in Research Archive
• Sogn, Hanne Elisabeth (2024). "Spillets gang!": Idrettsledelse i praksis i et maskulinitetsperspektiv. In Næss, Hans Erik (Eds.), Idrettsledelse i praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202820794. p. 51–67. Full text in Research Archive
• Sogn, Hanne Elisabeth & Skrudland, Olav (2020). Trenger kvinnelige ledere i norsk idrett hjelp? En evaluering av NIFs mentorprogram for kvinnelige ledere 2017-2020. Full text in Research Archive
• Sogn, Hanne Elisabeth; Espedalen, Lars Erik; Merødningen, Kristian Magnetun; Skjeldal, Gudmund & Strandbu, Åse (2026). Barn og unge i sentrum. En kunnskapssammenstilling om rettigheter, utfordringer og muligheter i den organiserte barne- og ungdomsidretten. Norges idrettshøgskole. doi: https:/www.idrettsforbundet.no/contentassets/ff754128875f4106b19a863326019d4c/rapport-1_2026-kunnskapssammenstilling---barn-og-unge-i-sentrum.pdf. Full text in Research Archive
• Gagnås, Henrik Larsen; Sogn, Hanne Elisabeth; Gjesdal, Siv & Bjørndal, Christian Thue (2025). Treneren i sentrum! En tverrfaglig kunnskapsoppsummering. Norges idrettshøgskole. doi: https:/www.nih.no/forskning/sentre/fobu/rapporter/treneren-i-sentrum---en-tverrfaglig-kunnskapsoppsummering.pdf. Full text in Research Archive
• Sogn, Hanne Elisabeth & Skilbred, Anette (2025). Coaching boys into men» i tre ishockeyklubber. En kvalitativ undersøkelse av et initiativ fra Reform. Norges idrettshøgskole. doi: https:/www.nih.no/forskning/sentre/fobu/rapporter/rapport-cbim.pdf. Full text in Research Archive
• Heian, Mari Torvik; Strandbu, Åse; Berge, Ola Kveseth; Sogn, Hanne Elisabeth & Haugsevje, Åsne Dahl (2025). Trygge arenaer? Skeives erfaringer i idretten. Telemarksforsking. ISSN 9788233607654. doi: https:/cms.bufdir.no/siteassets/rapporter/lhbt/Trygge_arenaer_skeives_erfaringer_i_idretten_revidert.pdf. Full text in Research Archive
• Sogn, Hanne Elisabeth; Strandbu, Åse; Aune, Lotte Stang & Sølvberg, Nina (2024). Trygg på trening med Redd Barna: Sluttrapport fra et følgeforskningsprosjekt. Norges idrettshøgskole. Full text in Research Archive
• Sogn, Hanne Elisabeth (2023). Ungdommers syn på filming og strømming av breddeidrett. En intervjuundersøkelse. Norges idrettshøgskole. Full text in Research Archive
• Sogn, Hanne Elisabeth (2023). Spillets gang!: En institusjonell etnografisk undersøkelse om kjønn, makt og styring i idrettsorganisasjonen i Norge. Norges idrettshøgskole. ISSN 9788250206083. Full text in Research Archive Show summary

  Idrettsorganisasjonen i Norge er en medlemsorganisasjon uten økonomiske formål, basert på demokratiske samhandlingsformer1. Ifølge Lov for Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) skal organisasjonens arbeid preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Fordi også statens, markedets og medias verdier og logikker preger organisasjonen, beskrives idrettsorganisasjonen som en hybrid organisasjon. I tillegg beskrives organisasjonen gjerne som en «mannsbastion», preget av en sementert maskulinitetskultur. I dette spenningsfeltet finner vi topplederen2, forestillingene om hvem en toppleder skal være og kravene og forventningene til hva en toppleder skal gjøre. Det er en skjev kjønnssammensetning i toppledersjiktet i idrettsorganisasjonen. Topplederposisjonene domineres av menn. I denne avhandlingen undersøker jeg hvorfor mannsdominansen i toppledersjiktet fortsatt er en utfordring for idrettsorganisasjonen i Norge. Avhandlingen er et enkeltstående uavhengig forskningsprosjekt, inspirert av Dorothy Smiths utforskningsmetodologi, institusjonell etnografi. Institusjonell etnografi er utformet for å oppdage hvordan styringsrelasjoner koordinerer menneskers hverdag, og hvordan mennesker i en gitt kontekst selv bidrar til å (re)produsere makt og styring gjennom egen praksis og aktivitet. Mer overordnet handler institusjonell etnografi om å undersøke problematiske sider ved institusjoner i moderne vestlige samfunn, formulere kritikk og vise at mennesker, organisasjoner og samfunn står overfor alternative utviklingsveier (Smith, 2005). Tidlig i arbeidet med avhandlingen ble jeg oppmerksom på hvor eksplisitt forskningslitteraturen om kjønn og makt i idrettsorganisasjoner beskriver institusjonalisert maskulinitet som et bærende prinsipp i idrettsorganisasjoner. De første intervjuene jeg gjennomførte med noen relativt ferske kvinnelige toppledere, gjorde meg ytterligere oppmerksom på dette. I boka The Everyday World as Problematic fra 1997 skisserer Smith en sosiologi som skal finne sine spørsmål i hverdagen – i den verden vi befinner oss i, fysisk og sosialt. Jeg fant denne avhandlingens problematikk i de nevnte kvinnelige toppledernes beskrivelser av den idrettsorganisatoriske hverdagen. Det var her jeg ble oppmerksom på at det disse lederne sa og gjorde, deres praksiser, forestillinger og forventninger til dem selv, langt på vei var hektet opp i det jeg har valgt å konseptualisere som en maskulin kjønnet styringslogikk. Det er om og hvordan denne logikken materialiserer seg og kommer til uttrykk i den idrettsorganisatoriske hverdagen som utforskes, synliggjøres og avdekkes i denne avhandlingen. Resultatene baserer seg på et treårig etnografisk feltarbeid, 38 intervjuer med nåværende og tidligere toppledere i idrettsorganisasjonen, et stort antall observasjoner, og analyser av institusjonelle tekster. Fordi det tradisjonelt har vært menn som har blitt stilt overfor kravet om «å gjøre» maskulinitet, knyttes gjerne egenskaper, handlinger og holdninger vi forbinder med maskulinitet, til fysiske menn. Det er derfor nødvendig å presisere at jeg i denne avhandlingen ikke forstår maskulinitet som en attributt ved individet (mannen), men som en objektiverende styringslogikk som mennesker gjennom koordinert aktivitet bidrar til å opprettholde og reprodusere. Rammeverket peker på at det finnes karakteristiske former for styring i den idrettsorganisatoriske hverdagen som regulerer og gir retning til det toppledere gjør, som former arbeid, identiteter, virkelighetsoppfatninger, sosial interaksjon og institusjonelle praksiser, tenke- og væremåter, men som likevel gir et inntrykk av nøytralitet i organisasjonen. Denne forståelsen av maskulinitet bygger på Smiths begrep styringsrelasjoner, som ifølge Smith er «… rationally organized. They are objectified, impersonal, claiming universality» (Smith, 1987, s. 4). Ved å ta toppledere – både menn og kvinner – sitt ståsted som metodologisk utgangspunkt, utforsker jeg i denne avhandlingen hvordan såkalte kjønnsnøytrale praksiser, aktiviteter og diskurser, organiseres og koordineres sosialt. Jeg betrakter dette, det toppledere gjør som et arbeid som er koblet til erfaringer, interesser og perspektiver formet i fortid. Resultatene fra denne avhandlingen viser at den «optimale topplederen» er han eller hun som har ubegrenset tid, som er fleksibel og tilgjengelig og som har et «bakkemannskap» hjemme. Dette er krav som oftere kan innfris av menn enn av kvinner. Forestillingene om hvem en toppleder skal være, og forventningene og kravene til hva en toppleder skal gjøre, kan ikke sees isolert fra organisasjonens mål om å dekke idrett i alle former og fasonger. Resultatene fra denne avhandlingen viser at denne organiseringen fører med seg maktkamper, konflikter og dilemmaer, som bidrar til at en maskulin kjønnet styringslogikk opprettholdes og reproduseres. Organisasjonen har igangsatt en rekke tiltak for å sikre mer likestilling og kjønnsbalanse. Mange av disse tiltakene har handlet om å «fikse kvinner», og i liten grad handlet om å endre institusjonaliserte praksiser og tenke- og væremåter formet i fortid. Resultatene i denne avhandlingen peker på at idrettsorganisasjonens tilnærming i noen grad har endret seg. Dette har derimot ikke skjedd i et vakuum. Idrettsorganisasjonens interessenter (staten, markedet og media) kan synes å ha hatt en avgjørende finger med i spillet. Gode intensjoner til tross har dette samspillet ikke kun ført til at det har blitt rettet mer oppmerksomhet mot kjønnsbalanse og likestilling i organisasjonen. Det har også ført til at organisasjonen har pådratt seg en ansvarsutvidelse. En ansvarsutvidelse som vil kunne ha kjønnsspesifikke implikasjoner, fordi den gjør hverdagen for en toppleder enda mer kompleks og tidkrevende. Overordnet avdekker denne avhandlingen hvordan fortid og nåtid er vevd sammen, dilemmaene dette bringer med seg, og hvilke praktiske utfordringer idrettsorganisasjonen står overfor. Avhandlingen avdekker også hvordan dette, det toppledere gjør hver dag, bryter med sentrale prinsipper og verdier som idrettsorganisasjonen tufter sitt arbeid på. Jeg konkluderer derfor med at dersom organisasjonen skal bli det organisasjonen nylig har satt seg som mål å bli, en «idrettsorganisasjon i verdensklasse», at organisasjonen må stille seg åpen for nye måter å strukturere sitt arbeid og organisasjonen på. Å endre institusjonaliserte praksiser og tenke- og væremåter formet i fortid, er en langsiktig prosess. Sentralt i et slikt endringsarbeid står derfor nåværende og fremtidige toppledere i organisasjonen, deres lederegenskaper, deres handlinger og ikke minst vilje til endring.

• Sandvik, Morten Renslo; Aune, Lotte Stang; Strandbu, Åse & Sogn, Hanne Elisabeth (2022). Trygg på trening med Redd Barna. Første delrapport i et følgeforskningsprosjekt. Norges idrettshøgskole. Full text in Research Archive
• Sogn, Hanne Elisabeth & Hjemdal, Ole Kristian (2009). Vold mot menn i nære relasjoner. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Full text in Research Archive
• Jonassen, Wenche; Sogn, Hanne Elisabeth; Olsvik, Vigdis Mathisen & Hjemdal, Ole Kristian (2008). Kunnskap - kvalitet - kapasitet: En nasjonal utredning om krisesentrenes kompetanse og tilgjengelighet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. ISSN 9788281220225. Full text in Research Archive
• Øverlien, Carolina & Sogn, Hanne Elisabeth (2007). Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle. Nasjonalt kunnskapsssenter om vold og traumatisk stress. ISSN 9788281220119. Full text in Research Archive

View all works in NVA