Svømming på NIH handler om hvordan en beveger seg, ikke bare hvor langt. Det er mer nyttig å kunne hvile ved å flyte så lenge man vil enn bare å kunne bevege seg i en bestemt retning. Det er allsidighet som gjør en i stand til å hanskes med "uventede" hendelser.

Studier har lært oss at det å kunne skifte stilling eller retning; det å kunne bevege seg uanstrengt både på magen og på ryggen i vannskorpen og under vann, er grunnleggende for kontinuerlig glede og motivasjon. Gjennom slik erfaring etableres etter hvert et indre behov om å bevege seg rasjonelt i vannet.

 

På svømmeskolen kan den unges forskjellige former for bevegelse i vannet bl.a. inkludere flere svømmearter. De ulike svømmeartene har sin misjon.  Ingen kan prioriteres framfor andre eller betraktes som den ideelle. Noen er imidlertid enklere å lære og kommer derfor tidligere i opplæringsprosessen. Vi introduserer derfor crawl og ryggcrawl som første svømmeteknikker. Disse tilsvarer menneskets naturlige bevegelseform på land når vi løper og går.

Hvordan gjenkjenne NIHs svømmeskole
Pusting, flyting, framdrift gjennom kontinuerlig vanntilvenning er gjennomgående for alle nivåer på svømmeskolen. Allerede rundt 1750 påpekte Benjamin Franklin at det å oppleve kroppens naturlig flyteevne/oppdrift er vesentlig for videre bevegelsesutvikling i vann. Alle barn har anatomiske forutsetninger for å flyte.

 

NIHs svømmeskole fokuserer på flyteevnen og bruker i liten grad flytemidler. De grunnleggende kursene er mindre opptatt av framdrift mens kursene for de viderekomne fokuserer mest på det. Å utsette terping på tradisjonelle svømmetak til fordel for et utvalg av puste, flyte og bevegelsesoppgaver viser seg imidlertid å gi positive resultat på sikt.

Vanntilvenning er en kontinuerlig prosess som dyrkes av profesjonelle dykkere så vel som de beste svømmerne i verden. Vanntilvenningsprosessen avsluttes derfor aldri på NIHs svømmeskole. Det er likevel en viss forskjell på å stå i barnebassenget og blåse bobler - og å ligge på fire meters dyp å kikke opp mot overflaten. Det er i dette spennet at NIHs svømmeskole finner referanser for sitt arbeid. Lek skal stå sentralt på alle nivåer i svømmeopplæringen på NIH. Gjennom leken stimuleres de egenskaper som er nødvendig.

Organisering
NIHs svømmeskole har klare nivåinndelinger og barna skal oppleve tydelig forskjell mellom de ulike nivåene. Skolen har relativt få barn pr. instruktør og det arbeides i relativt små grupper ulike steder i svømmehallen. Det er alltid en hovedinstruktør til stede som overvåker de ulike nivåene. Hovedinstruktøren skal veilede instruktørene i vannet og hjelpe til ved behov.

Foreldrerollen
Timen starter ved bassengkanten og det er foresattes oppgave å hjelpe egne barn i garderobe og dusj. Etter hvert som foresatte føler seg til overs ved bassenget, anbefales en rask runde rundt Sognsvann og en dusj og badstue etterpå.

Aktivitetsnivå
Barna går på svømmeskole for å bevege seg i vannet og vi prøver å holde et høyt aktivitetsnivå. Med mange små grupper på forskjellige nivåer og hele svømmehallen til disposisjon kan barnet få anledning til å bytte gruppe den første timen dersom en ser at det er gunstig for barnet.