Det er blitt brukt flere titalls millioner kroner på søknader til store idrettsarrangement de siste årene, senest søknadene til vinter-OL i 2018 og fotball-EM i 2016. En erfaring fra disse søknadsprosessene er manglende kunnskap på en del områder rundt arrangementer av store tilstelninger.

 

Områder som strategi, planlegging, beslutningsprosesser – hvordan er disse organisert og fundamentert, kostnadssiden ved arrangementet, bruken av anlegg, involveringen og forvaltningen av frivillige - er viktige tema vi trenger mer vitenskapelig kunnskap om.

 

Disse områdene skal det fokuseres på i forskningsprosjektet ”Store idrettsbegivenheter” som starter nå i høst og skal vare frem til 2013.

 

Prosjektet er delfinansiert av kulturdepartementet og Norges idrettsforbund, mens NIH og Trondheim økonomiske høyskole går inn med én doktorgradsstipendiat hver.
 

Historisk innblikk
Nytilsatt stipendiat på Seksjon for kultur og samfunn (NIH), Gaute Slåen Heyerdahl, vil bruke vinterlekene i Oslo (1952) og på Lillehammer (1994) som utgangspunkt når han skal se på de sentrale aktørene i ulike faser av arrangementene; initiativ, planlegging, gjennomføring og etterbruk.

 

Opmerksomheten vil også rettes mot hvordan slike begivenheter påvirker idrett og samfunn.

 

Økonomien bak
Stipendiatstillingen ved TØH utlyses i disse dager. Stipendiaten skal ta for seg kostnadssiden av arrangementer og blant annet se på grunnen til at nesten alle slike prosjekter blir dyrere enn planlagt.

 

Frivillighet – hva ligger i det?
En tredje hovedsatsing er forholdet mellom idrettsbegivenheter og frivillighet. Tappes idretten for dugnadskrefter fordi folk heller vil drive frivillighet på arrangement?

 

Det har skjedd en utvikling i bruken av frivillige og type frivillige.

 

Undersøkelser og analyser av tema vil være en stor og viktig del av prosjektet. Mye data vil her bli hentet inn i forbindelse med VM på ski i Oslo til vinteren.

Øker kompetansen med internasjonal innsikt
Hensikten med prosjektene er å øke den generelle kompetansen og innsikten på dette feltet.

 

- Forskere fra hele landet vil delta, men vi vil også ha internasjonale samarbeidspartnere fra blant annet Canada og Tyskland. Dette for å se på sammenhenger mellom norske og utenlandske erfaringer, sier førsteamanuensis Dag Vidar Hanstad som leder forskningsprosjektet.

 

Prosjektet legger opp til flere workshops og seminarer i årene som kommer. I tillegg til etablerte forskere, vil masterstudenter fra NIH og andre høyskoler bli invitert il å delta på ulike studier.

 

Målet er at forskningen skal gi vitenskapelige publikasjoner, men prosjektet er også brukerorientert.

 

Allerede 7. september er prosjektet involvert i Idrettsforbundets internasjonale seminar som har store idrettsbegivenheter som tema.