Kvalitetssikring eller gammeldags?

Norges Idrettshøgskole har eksistert i 40 år, og har siden den gang hatt en fysisk opptaksprøve for å komme inn på basisår i idrettsvitenskap. Enkelte mener det er noe som henger igjen fra 60-tallet, mens andre mener at det er en kvalitetssikring. Diskusjonene er mange, og opptaksprøven skal ut på høring.

 

Som landets eneste Idrettshøgskole er det ikke urimelig at det stilles krav til elevenes fysiske ferdighetsnivå. Den luker ut de svakeste søkerne, som kan risikere belastningsskader, samtidig som de praktiske aktivitetene kan legges på et vesentlig høyere nivå.

Sammenhengen mellom basisår i idrettsvitenskap og videre studier kan også problematiseres. Gir basisåret et godt grunnlag for de videre studiene ved Idrettshøgskolen, som i aller høyeste grad består av teori og forskning?

 

Hva med potensielle studenter som ikke er fysisk kvalifiserte til opptaksprøven, som dermed blir ekskludert fra de videre studiene på NIH med mindre de tar førsteåret ved en annen høgskole. Det høres kanskje uproblematisk ut, men hvilke signaler er det NIH egentlig sender ut gjennom krav om opptaksprøve? Kanskje viktige samfunnsgrupper lettere hadde fått tilgang til studiene, eller i det minste følt seg mer velkomne uten opptaksprøve
 
Likevel kan opptaksprøven være med på å utelukke kandidater som representerer viktige samfunnsgrupper. Disse kanditatene kan kanskje se på prøven som ekskluderende og vanskelig å komme gjennom, slik at de ikke vurderer å søke.

- Det er viktig å ha en åpen debatt rundt opptaksprøven før vi tar et standpunkt til dette, sier Sigmund Loland, rektor ved Norges idrettshøgskole. 

 

Førsteamanuensis ved seksjon for fysisk prestasjonsevne, Eystein Enoksen, mener at første året er spesielt hardt, og mener at opptaksprøven sikrer at vi får elever som er fysisk og psykisk gode. Spesielt legger han vekt på kvalitetssikring i forhold til å unngå belastningsskader på basisår i idrettsvitenskap , samtidig som det vil sikre en god kvalitet på undervisningen. Han får støtte av Anne Marthe Pensgaard, ved seksjon for coaching og psykologi, men hun savner dokumentasjon på den direkte effekten av opptaksprøven.

 
Argumentet om kvalitetssikring av studenter blir forkastet av friluftslivslærer Ivar Mytting ved seksjon for kroppsøving og pedagogikk. - NIH trenger ingen fysisk opptaksprøve, studenter som søker vil være gode nok. Det skal sies at de studentene som nå tar friluftsliv, som ikke har opptaksprøve, er nesten bedre enn de var før. I hvert fall fysisk godt på høyde, uttaler Mytting.

Det er flere lærere ved skolen som støtter Ivar Myttings syn. - Jeg er mot opptaksprøven inntil det kan påvises at det er et samsvar mellom denne og resultat på eksamen på alle nivåer på huset, også master. Det er alt for mange er for opptatt av å trene og for lite opptatt av å lese, sier Reidar Säfvenbom, ved seksjon for kroppsøving og pedagogikk.

En historisk overlevning

Matti Goksøyr ved seksjon for kultur og samfunn stiller seg også kritisk til om opptaksprøven tjener sin hensikt. Han mener at hvis belastningen er så stor at folk i normalt god form ikke klarer å gjennomføre, bør det være mer teori. Goksøyr etterlyser mer forskning rundt opptaksprøven, noe han får støtte av fra kollega Gunn Engelsrud, seksjonsleder ved kroppsøving og pedagogikk. Engelsrud sier videre at opptaksprøven aldri er etterprøvd og at den er en historisk overlevning.

Likefult mener Gunn Engelsrud at opptaksprøven gir NIH en statusposisjon som kan være et varemerke og særpreg for NIH som ikke andre høgskoler har. Her får hun full støtte av Eystein Enoksen som også trekker fram dette som et godt argument for å beholde opptaksprøven.

Mens diskusjonen ruller i overetasjen på NIH, har studentene allerede talt. – Behold opptaksprøven!
Hele 75 av 80 studenter er for den nåværende ordningen med fysisk opptaksprøve for å komme inn på basisår i idrettsvitenskap.
 
Uavhengig av om studentene selv har tatt basisår i idrettsvitenskap på NIH, eller ved andre høgskoler, mener et klart flertall at opptaksprøven er med på å bidra til NIHs anerkjente rykte. Studentene synes det er uproblematisk å ha opptaksprøve, og mener den kan forsvares ut i fra høgskolens tittel som idrettshøgskole. Da er det rimelig at man stiller krav til fysisk form. I tillegg tyder det på at mange av studentene som går eller har gått idrett grunnfag ved NIH søkte seg hit nettopp fordi de ønsket et studium med høgt fysisk ferdighetsnivå blant klassekameratene.
 
Mange av studentene påpekte dessuten at de følte at opptaksprøven var motiverende i seg selv, hvor du får mulighet til å teste egne prestasjoner og få tilbakemelding.

 

Spørsmålet rundt opptaksprøven henger sammen med hvilke studenter NIH ønsker seg, og om opptaksprøven er et hjelpemiddel i denne prosessen. Hvilke studenter er best for NIH? Og kanskje enda viktigere; hvilke studenter gagner til syvende og sist samfunnet?

 

Vi minner om at denne artikkelen er en studentartikkel skrevet i sammenheng med et prosjekt i emnet sportsjournalistikk ved Sport Management. Opptaksprøven vil gjennomføres som vanlig våren 2010.