Slitne muskler
Gøran Paulsen vil tirsdag 16. juni 2009 forsvare sin avhandling "Exercise-induced muscle damage in humans: Heat shock proteins and inflammation in recovery, regeneration, and adaptation” for graden philosophiae doctor (PhD) ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne.
| 05.06.2009 
Doktorand Gøran Paulsen, FOTO: Torunn Gjerustad
Gøran Paulsen (16.12.75) er fra Kolbotn. Han er utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Oslo og har grunnfag, mellomfag og hovedfag (idrettsfysiologi) fra NIH.
Dr. Truls Raastad ved NIH har vært hans hovedveileder, mens
Professor Jostein Hallén ved NIH og Professor Haakon Benestad ved Universitetet i Oslo har vært biveiledere.
Anstrengende muskelarbeid kan gi en betennelsesreaksjon (inflammasjon) i muskulaturen
I to av studiene som inngår i avhandlingen har vi vist at eksentrisk muskelarbeid (musklene jobber som ”brems”) kan resultere i en inflammasjon med opphopning av hvite blodceller i muskulaturen.
Muskelskader og opphopning av hvite blodceller (rød farge) rundt og inne i muskelfibre (antydet med den grønne membranfargingen; cellekjernene er farget blå).
Fordi en inflammasjonsreaksjon ofte kan være overdreven kraftig, har det blitt spekulert i om inflammasjon i muskulaturen etter et muskelarbeid øker skadeomfanget og forsinker restitusjonsprosessen. Våre observasjoner tyder imidlertid på at det primært oppstår en inflammasjon når deler av muskelfiberen dør. Opphopning av hvite blodceller synes derfor heller å være en konsekvens av omfattende muskelskader enn en årsak.
Muskelstølhet skyldes ikke inflammasjon og sier lite om restitusjonsforløpet
Ømme og såre muskler oppleves ofte etter uvant muskelarbeid, spesielt etter eksentrisk muskelarbeid. Det har blitt foreslått at muskelstølhet skyldes muskelskader og en påfølgende inflammasjon i muskulaturen, men våre funn motstrider dette. Graden av muskelstølhet etter et muskelarbeid (en treningsøkt) varierer mye mellom individer og ser ikke ut til å gi pålitelig informasjon om hvordan muskulaturen restituerer.
Stressproteiner beskytter muskelfibrene
|
Muskelfibrene, som utgjør skjelettmusklene våre, har et indre skjelett av strukturelle proteiner som benyttes til å overføre krefter. Under kraftanstrengende aktivitet, som tung styrketrening, vil dette cytoskjelettet utfordres og det kan ta skade. For å motvirke dette, inneholder muskelfibrene spesielle proteiner, stressproteiner (eller ”heat shock proteiner”), som kan binde seg til cytoskjelettet for å stabilisere og beskytte det. |
Den rødgule fargen viser opphopning av stressproteiner i deler av en muskelfiber der det har oppstått skader under arbeidet |
I to av artiklene som inngår i avhandlingen beskriver vi hvordan noen av disse stressproteinene oppfører seg under og etter eksentrisk muskelarbeid.
Formålet med prosjektet var bedre innsikt i muskulære restitusjonsprosesser
Målsetningen med prosjektet ”Restitusjon etter muskelarbeid med stor kraftutvikling” var å få økt forståelse for prosesser som igangsettes under og etter muskelarbeid med stor kraftutvikling (f.eks. styrketrening) og ny kunnskap om hvordan skjelettmuskulatur restituerer og adapterer seg til anstrengende fysisk aktivitet.
For å studere dette valgte vi å utsette forsøkspersoner for muskelarbeid der musklene (knestrekkere og armbøyere) utelukkende arbeidet som brems (eksentrisk muskelarbeid). Rent eksentrisk muskelarbeid med maksimal aktivering av muskulaturen er meget belastende og medfører en kraftig reduksjon i muskelfunksjonen (maksimalstyrken) og en restitusjonstid på dager til uker. Hensikten med dette var å kunne følge restitusjonsprosessene over flere dager samtidig som vi tok prøver (biopsier) av muskulaturen for å studere de underliggende cellulære prosessene.
Bedømmelseskomité:
Leder: Professor Dr. med. Hans A. Dahl, Norges idrettshøgskole
1. opponent: Professor Dr. med. Michael Kjær, Bispebjerg Hospital, København, Danmark
2. opponent: Dr. Eva Blomstrand, Gymnastik- och idrottshögskolan, Stockholm, Sverige
Program:
Kl. 10.15-11.00 Prøveforelesning: "Intracellulære signaler i skjelettmuskulatur ved store forandringer i fysisk aktivitet med hovedvekt på inflammatoriske reaksjoner og proteinsignalering"
Kl. 13.00-16.00 Avhandlingsforedrag med etterfølgende diskusjon
Både prøveforelesning og disputas er åpne for publikum.
VELKOMMEN!