PET-scanning i langrenn

Bruk av PET-scanning i langrenn er en banebrytende metode for å studere i hvor stor grad ulike muskler benyttes i f.eks. staking.

Prosjektstatus: Dataanalyser pågår.


Bruk av PET-scanning kan belyse forskjeller i muskelbruk ved utførelsen av ulike teknikker på ski.
Tilknyttede personer
Formål med prosjektet
Prosjektet undersøker muskelfunksjon ved staking i langrenn. Resultatene vil belyse forskjeller i muskelaktivering ved ulike staketeknikker, og forskjeller mellom ulike skiløpere. På sikt er målet å kunne bidra til å optimere skiteknikk for eliteløpere.
Gjennomføring av prosjektet
Tidligere er muskelfunksjon primært belyst ved å måle muskelaktivering (EMG) som elektriske signaler fra nervesystemet til musklene, registrert via elektroder på huden. Denne teknikken har visse begrensninger, blant annet kan muskler som ligger i dybden ikke vurderes. I samarbeid med Turku PET Center i Finland anvendes en kombinasjon av PET-scanning og EMG, På denne måten oppnår man et 3-dimensionelt bilde av muskelaktiveringen. PET-scanning er hittil mest anvendt klinisk, på grunn av store omkostninger og lav tilgjengelighet, men teknikken er så smått i ferd med å bli tilgjengelig innen idretten også.
 
8 forsøkspersoner utfører 20 minutters staking på stakeergometer ved to forskjellige intensiteter. Underveis infuseres en ”tracer”, et sporstoff, i blodet. Traceren vil bli tatt opp i de arbeidende musklene i forbindelse med glukoseopptak. Etter stakingen går forsøkspersonen direkte i PET-scanneren. Etter 90 minutter scanning er det mulig å konstruere et bilde av muskelaktiveringen.
Multimedia
Tverrsnitt av overkroppen etter staking i langrenn. Rød farge indikerer høy grad av muskelaktivitet.
Tverrsnitt av overkroppen etter staking i langrenn. Rød farge indikerer høy grad av muskelaktivitet. Mørk blå farge indikerer lav aktivitet.
 
 
Forsøksperson utfører 20 minutter staking på stakeergometer

Eksterne lenker

Turku PET Centre