Alle foto: Solveig Underbakke Lien og Lind Gustafsdottir
Hva er en idrettsfredskorpser?
På skoler, i idrettslag og i lokalsamfunn i Afrika har idrettsfredskorpsere fra Norge bidratt til at barn og ungdom har fått flere valgmuligheter, og at de kan leke og utfolde seg ved å være en del av et positivt miljø.
Solveig Underbakke Lien og Lind Gustafsdottir har nylig gjennomført IKU-studiet som idrettsfredskorpsere i
Zambia. De forteller om et svært annerledes studieår, med nye typer utfordringer, nye refleksjoner og stort personlig utbytte.
Idrett som rehabilitering
Lind hadde sin praksis i en nystartet organisasjon som jobber med rehabilitering av prostituerte.
Som idrettskoordinator jobbet hun for å strukturere og organisere idrettstilbud for jenter og kvinner i organisasjonen.
(Saken fortsetter under bildet)
Norsk bistandsarbeid har utviklet seg bort fra materiell bistand og rettet seg mer mot styrking av nasjonenes idrettsfaglige kompetanse (”human resources”).
Lind holdt kurs for å lære kvinnene generelle egenskaper som for eksempel å stå foran en gruppe, men hun holdt også mer idrettsrelaterte trenerkurs.
Formålet er at kvinnene i lokalbefolkningen selv skal kunne holde aktiviteten i gang, og slik bidra til kontinuitet i organisasjonen.
Fotball for jenter
|
Solveig var ikke tilknyttet en organisasjon, men fikk i stedet ansvar for en region i Zambia.
Hun måtte selv vurdere og planlegge hvordan hun skulle bidra i lokalsamfunnet. |
 |
Blant annet jobbet Solveig etter en lederskapsstige, hun startet et fotballag for jenter og til og med en egen fotballiga.
Samarbeid med lokale skoler
Studentene forklarer at bistandsarbeidet i de andre landene i stor grad baseres på involvering i skolene, mens det foreløpig er vanskelig å få til et godt samarbeid med skolene i Zambia.
Livet i en afrikansk familie
IKU-studentene integreres i en afrikansk familie. Det er en fantastisk måte å møte kulturen på, hevder Solveig og Lind.
Levestandarden er lav, men til tross for store familier i små hus får studentene sitt eget rom. Dette er et av kravene som organisasjonen stiller til vertsfamiliene.
Solveig og Lind understreker at man ikke blir plassert hos fattige familier.
Vertsfamiliene har innlagt strøm og nok mat, men det er ikke alltid innlagt vann.
(Saken fortsetter under bildet)
Eneste blekansikt i samfunnet
Man blir raskt akseptert som en del av familien og av lokalsamfunnet, men opplever likevel spesialbehandling.
Solveig forteller at hun alltid fikk vaske hendene først og alltid fikk mat først.
Og som eneste hvite person i samfunnet blir man alltid iakttatt – både Solveig og Lind fikk en smakebit av kjendislivet.
Likevel ikke helt alene
Selv om man lever som eneste utlending i lokalbefolkningen, er andre fredskorpsere ikke langt unna.
Hver tredje måned arrangeres samlinger for alle fredskorpserne i landet. Lind og Solveig ble tett knyttet til de elleve andre fredskorpserne i Zambia.
Det er også mulig å kommunisere med familie og venner over internett, og noen får besøk av sine nærmeste i løpet av oppholdet.
(Saken fortsetter under bildet)
Stort personlig utbytte
Lind og Solveig opplevde at de vokste mye på IKU-studieåret. De lærte om relasjoner mellom mennesker, sprengte personlige grenser, ble mer selvstendige, og fikk økt sin bevissthet rundt bistandsspørsmål.
Informasjonsarbeid ved hjemkomst
Som idrettsfredskorpser forplikter man seg til å drive informasjonsarbeid for NIF i etterkant av utenlandsoppholdet.
Man avgjør selv når og hvordan man vil gjennomføre dette. Eksempler på informasjonsarbeid er stands, fotoutstillinger og foredrag på høyskoler.
Mange yrkesmuligheter
Mange idrettsfredskorpsere har fått jobb i etterkant av oppholdet: Hos NIF, i særforbund, i kretsene og i idrettslag, men også utenfor idretten.
|
De fleste arbeidsgivere setter stor pris på både erfaringen og kompetansen de hjemvendte idrettsfredskorpserne har tilegnet seg.
I tillegg holdes frivillighetsprinsippet i seg selv høyt blant mange arbeidsgivere. |
 |