- Jeg startet på NIH fordi jeg var svært fornøyd med basisår i idrettsvitenskap. Dessuten trengte jeg pedagogikk for å bli lærer. Jeg visste at jeg også fikk mer idrett “på kjøpet” hvis jeg tok pedagogikk på NIH, dermed var valget lett.

 

Nært og godt forhold
Studietiden på idrettshøgskolen var veldig fin. Det var mye av grunnen til at jeg fortsatte og tok hovedfag der. Det jeg husker best er idrettstimene fra faglærerutdanningen og det sosiale miljøet. Jeg følte også at det var et nært og godt forhold mellom lærere og studenter på NIH.

 

I min nåværende stilling har jeg dessverre svært lite kroppsøving. På skolen blir det lagt opp til at du skal ha mest mulig timer i egen klasse. Heldigvis får jeg byttet til meg noen timer gjennom kolleger som ikke liker kroppsøvingsfaget like godt.
 
Lærte mye om planlegging, organisering og tilrettelegging
Jeg føler at jeg sitter igjen med mye positivt fra NIH, og det viktigste for meg er det jeg bruker til daglig - planlegging av kroppsøvingstimer. Jeg lærte mye om planlegging, organisering og tilrettelegging i skolen. I tillegg har hovedfaget gjorde meg mer faglig selvstendig.
 
Det gikk greit å få jobb etter endt utdanning. Da jeg søkte meg til den skolen hvor jeg er nå, vektla jeg at jeg var interessert i kroppsøving. Jeg fikk jobben, og kanskje var det idrettsbakgrunnen som gjorde utslaget.
 
Jeg er fornøyd med utdanningen min og hadde gjort noenlunde det samme igjen.