NIH - inngangsport til et nettverk innen toppidretten

Håvard Tjørhom hadde ingen klar karriereplan da han startet på Norges idrettshøgskole (NIH). Våren 2016 ble han toppidrettssjef for Norges Friidrettsforbund, etter fem år som landslagstrener og sjef for alpingullguttene Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal.

På bachelorstudiet kom Håvard i kontakt med alpinlandslaget, som ønsket hjelp fra NIH studenter til å registrere og systematisere mellom- og slutt-tider for herrene i World Cup sesongen 2002/2003. Etter endt master fikk Tjørhom jobb i teamet til alpinlandslaget, hvor han ble hovedtrener fra 2010 til 2015.

Enkelte tror at for å kunne lede toppidrettsutøvere som Svindal, Jansrud, Ingebrigtsen brødrene eller Warholm, må man selv ha vært toppidrettsutøver. Det er en sannhet med visse modifikasjoner.

- Alpint har alltid vært en stor del av livet mitt, men jeg har aldri selv satset. Da jeg startet på NIH var det primært interessen for idrett og fysisk aktivitet som var drivkraften. Lite visste jeg den gang at jeg skulle få muligheten til å leve av å være trener. Jeg hadde aldri endt opp som topptrener hvis jeg ikke hadde gått på NIH, sier Håvard Tjørhom, som under Idrettsgallaen i 2015 ble kåret til Årets Trener.

Muligheter under studiene
Etter videregående endte Håvard opp på folkehøgskole for deretter å ta et friår med jobbing og reising. Det var tilfeldigheter som førte ham til NIH og trenerstudiet. Anbefalinger fra tidligere studenter og venner var utslagsgivende.

- Vi var en fin gjeng som etter første året på NIH bestemte oss for å gå videre på trenerstudiet. Først da forstod jeg at det var dette jeg ville jobbe med, sier han. På trenerstudiet ble det lagt til rette for et veldig godt læringsmiljø, noe jeg kan takke fagansvarlig Per Haugen for. Han introduserte oss, tidlig i bachelorløpet, for Robert Reid og alpinlandslaget. De ønsket blant annet hjelp fra NIH studenter til å registrere og systematisere alle mellom- og slutt-tider for herrene i World Cup sesongen 2002/2003. For å være ærlig var dette et tidkrevende og ganske kjedelig arbeid, men jeg så det som en unik mulighet til å få en fot innenfor alpinmiljøet.

Etter endt master i 2007 fikk Tjørhom jobb i teamet til alpinlandslaget, hvor han ble hovedtrener fra 2010 til 2015. I dette teamet jobbet også Tron Moger, tidligere NIH student og studiekamerat av Tjørhom. De hadde fulgt hverandre tett gjennom hele bachelorløpet.

- Det var veldig inspirerende å komme så tett på toppidretten så tidlig i studiene. Per Haugen involverte oss mye mer enn hva man kan forvente, forteller Tjørhom.

Håvard har selv benyttet seg av NIH studenter i sitt tidligere arbeid for Norges Skiforbund. Han mener samarbeidet som trenerutdanningen på NIH har med Skiforbundet er fordelaktig for begge parter. NIH studentene får erfaring på toppnivå, og forbundet kan benytte seg av studenter til oppgaver og analyser de selv ikke har anledning til å gå i dybden på selv.

Sluttet i Norges Skiforbund
Etter åtte år i Norges Skiforbund valgte Håvard å slutte, hovedsakelig på grunn av all reisingen. Kombinasjonen med familie og barn ble vanskelig. Med påbygningsstudiet i pedagogikk fra NIH i studiebagasjen, valgte han fra 2015-2016 å jobbe som lektor på Jåttå videregående skole, i nærheten av hans hjemsted. Våren 2016 fikk han imidlertid tilbud fra Norges Friidrettsforbund om å bli toppidrettssjef. Det kunne han ikke si nei til.

- Jobben i Norsk Friidrettsforbund er en spennende jobb som går ut på å legge til rette for de beste utøverne og trenerne vi har. Det å kunne være med å legge til rette for utøvere slik at de får ut sitt potensiale, er veldig givende. Jeg liker å være en del av toppidretten. Det er der jeg all min erfaring fra, og der føler meg hjemme, forteller Håvard entusiastisk.

Med fast bopel i Stavanger blir det en del pendling til kontoret i Oslo, hvor han har møter med utøvere, trenere, klubb og Olympiatoppen. De andre dagene jobber han fra Idrettens Hus i Stavanger. Der forsøker han å samle trådene, se fremover, samt finne løsninger på ulike utfordringer. Utover det blir det en del timer i telefonen, og etterhvert litt mer reising til konkurranser og enkelte samlinger.

Betydningen av nettverk innen idretten
- Det som er spennende med NIH utdannelsen og arbeid innenfor idretten, er at man møter igjen tidlige medstudenter i ulike situasjoner, enten det er i skoleverket, kommunen, organisasjoner eller i toppidretten. Noen har jeg jobbet veldig tett med. Det har vært viktig å ha et slikt nettverk. Vi NIH'ere har en felles plattform, forståelse og interesse, noe som bidrar til at man kan være gode sparringspartnere for hverandre i ulike situasjoner.

Håvard er klar på at selv om han har en spesialisering, så har utdanningen på NIH vært allsidig.

- Det ble tidlig etablert kontakt med toppidrettsmiljøet i studiet. Vi fikk dermed innsikt i en toppidrettskultur over mange år.  Jeg er takknemlig for den muligheten jeg har fått på NIH. Universitetslektorene Per Haugen og Robert Reid har vært spesielt viktige for at jeg har endt opp i stillinger der jeg får mulighet til å jobbe med de beste i landet innenfor sin idrett.  Det har vært spennende jobber som også har gitt meg mulighet til å jobbe internasjonalt. Å være student og få mulighet til å komme tett på toppidretten, samtidig som en får en bred og god teoretisk bakgrunn, gav meg motivasjon. Det er viktig for idretten generelt, ikke bare på toppnivå, at man får trenere med god utdanning, avslutter Håvard.