Mer kunnskap og tettere oppfølging
Til tross for økende interesse og kunnskap om vektregulering, helse og prestasjon, er det fortsatt utstrakt bruk av ekstreme metoder innen toppidrett for å gå opp og ned i vekt som ikke gagner verken helse eller prestasjon.

 

 

Ina Garthe har i sitt doktorgradsprosjekt vist at for å ivareta helse og øke prestasjon hos toppidrettsutøvere bør vektreduksjon skje gradvis og oppfølgingen bør være tett, også etter at vektmålet er nådd.

Økt kunnskap hos trenere, ledere og utøvere kan bidra til å snu helseskadelige trender.  Utøvere benytter seg i økende grad av fagkompetanse når de skal endre vekt og kroppssammensetning. Slik kan en i tillegg forebygge spiseproblematikk og uheldige resultater både for helse og prestasjon.

 

Vektregulering, og vektreduksjon spesielt, er et tema i noen idretter. Gjentatte vektreduksjoner i løpet av sesongen er ikke uvanlig for utøvere som representerer vektklasseidretter som for eksempel boksing, bryting og judo. Samtidig vet vi at mange utøvere i styrke- og kraftidretter gjentatte ganger prøver å øke vekten i form av økt muskelmasse. Noe som ofte fører til et høyt inntak av mettet fett og kosttilskudd.

American College of Sports Medicine kom med sine første anbefalinger for vektreduksjon for brytere gjennom ”Weight Loss in Wrestlers” i 1976. I etterkant har det vært publisert en rekke studier som omhandler forekomst og effekt av ulike vektreduksjonsmetoder, og interessen for vektregulering, helse og prestasjon har vært økende.

 

I 1997 døde tre brytere før konkurranse i USA (collegiate wrestlers) som følge av dehydrering og heteslag i forbindelse med ”vektpining”. Likevel er det lite som tyder på at forekomst og bruk av ekstreme metoder har endret seg de siste årene.

 

I 2003 ble det gjort en omfattende undersøkelse av alle landslagsutøvere i vektklasseidretter i Norge. Resultatene viste at de norske utøverne brukte tilsvarende rutiner for vektregulering som er rapportert fra de internasjonale studiene. Det er gjort svært lite forskning på dette feltet, og det har vært få muligheter for å få kvalifisert veiledning.

 

Uheldige prestasjons- og helserelaterte erfaringer blant våre norske utøvere, førte til økt fokus på hvordan utøvere som representerer vektklasseidretter kan optimalisere forhold knyttet til topp prestasjoner i sin idrett.

 

Litteraturen anbefaler en vektreduksjon på 0,5-1 kg pr uke for idrettsutøvere som skal redusere vekt. Denne anbefalingen er ikke forskningsbasert, og det er stor forskjell på 0,5 og 1 kg vektreduksjon per uke (energiunderskudd med 500 vs. 1000 kcal pr dag). Tilsvarende anbefaling er gitt for vektøkning, der litteraturen foreslår å være i en positiv energibalanse tilsvarende 500-1000 kcal pr dag. Studien til Garthe tar utgangspunkt i disse anbefalingene. På bakgrunn av dem har Garthe i sitt doktorgradsprosjekt foretatt fire studier (to intervensjonsstudier og to oppfølgingsstudier).

 

I det første intervensjonsforsøket gikk på vektreduksjon. 36 eliteutøvere ble randomisert inn i to grupper som gjennomgikk to ulike regimer der langsom og ”rask” vektreduksjon ble vurdert opp mot hverandre.

 

Gruppene fulgte det samme treningsopplegget, men utøverne i den ene gruppa gikk ned 0,7 % av kroppsvekten pr uke, mens den andre gruppen gikk ned 1,4 % av kroppsvekten pr uke. Deretter så en på endringer i kroppssammensetning (muskelmasse og fettmasse) i de to gruppene.

 

Resultatet viste at en gradvis vektreduksjon kombinert med styrketrening ga økt andel muskelmasse og økt styrke, til tross for at utøverne var i energiunderskudd. Utøvere med det ”raske” regimet klarte å beholde muskelmasse og prestasjon. Disse resultatene er kontroversielle, da ingen studier hittil har vist dette på normalvektige utøvere.

  

Den andre studien så på langtidseffektene av intervensjonen (6 og 12 mnd etter) og viste at etter 12 mnd var gjennomsnittstallene for muskelmasse, fettmasse og prestasjon tilbake til utgangspunktet.

 

I den tredje studien så en på utøvere som skal opp i vekt og så på effekten av kostintervensjon i en vektøkningsperiode. Det er ønskelig at vektøkningen kommer i form av muskelmasse fremfor fettmasse for de fleste utøvere.

 

47 utøvere fra sportsgrener der vektøkning er aktuelt slik som bl.a. i utfor og ishockey ble randomisert inn i to grupper. Formålet var å finne den optimale vektøkningsmetoden.

 

Begge gruppene hadde tilsvarende styrketreningsprogram underveis med oppfølging av personlig trener. I tillegg fikk den ene gruppen kostveiledning og plan på en vektøkning tilsvarende 0,7 % av kroppsvekten pr uke over 10-12 uker.

 

Den andre gruppen hadde tilsvarende vektmål, men skulle spise som de ønsket.

 

Resultatene viste at gruppen med kostveiledning lyktes langt bedre i å nå sitt vektmål, men de fikk ikke en større økning i muskelmasse enn gruppen som ikke fikk veiledning.

Det ser ut til at det kan være en begrenset mulighet til å utvikle muskelmasse over kort tid for allerede godt trente utøvere.

 

Forskningsgruppa så også på langtidseffekten (etter 6 og 12 mnd). Resultatene viste at de som hadde fått veiledning på kosthold hadde tatt med seg kostprogrammet videre og hadde signifikant høyere vekt og muskelmasse enn dem som ikke fikk veiledning under vektøkningsperioden.

 

De praktiske konsekvensene av arbeidet har ført til at Olympiatoppen har utviklet en policy for vektregulering for toppidrettsutøvere med gradvis vektreduksjon og tett oppfølging, også etter at vektmålet er nådd.

 

Økt kunnskap hos trenere, ledere og utøvere har vært med på å snu den helseskadelige trenden innen vektregulering, slik at utøvere i økende grad benytter seg av fagkompetanse når de skal endre vekt og kroppssammensetning. Slik kan en også forebygge spiseproblematikk og uheldige resultater både for helse og prestasjon.

 

Ina Garthe er opprinnelig fra Lørenskog og Kløfta.  Hun har tidligere studert pedagogikk grunnfag på UiO, grunnfag idrett, mellomfag idrettspsykologi, mellomfag idrettsbiologi og mellomfag fysisk aktivitet og helse ved NIH.  Garthe har hovedfag idrettsbiologi, klinisk utdannelse innen spiseforstyrrelser og en Diploma i Sports Nutrition (via IOC).  Hun jobber som daglig leder for ernæringsavdelingen på Olymiatoppen.

Bedømmelseskomité
1. amanuensis Trine Stensrud, NIH, leder
Director dr. Michael Fogelholm, Academy of Finland, 1. opponent
Professor Per Aagaard, Syddansk universitet, 2. opponent

 

1015 - 1100 Prøveforelesning: ”Effects of protein supplementation on gains in muscle mass with strength training.”

 

Prøveforelesningen vil bli streamet på nih.no

1300 - 1600: Avhandlingsforedrag