Det er veldokumentert fra flere hold at inaktivitet i befolkningen utgjør et økende helseproblem. Helseforskjellene mellom de som trener og de som er inaktive øker og andelen av befolkningen som totalt sett er for lite aktive er høyere i Norge enn i mange andre land i Europa. 

 

I følge Helsedirektoratet er det: et nasjonalt mål å forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere befolkningen til økt fysisk aktivitet, bidra til bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet, og bidra til utvikling av lokale aktivitetstilbud for mennesker som er lite fysisk aktive.

 

Fysisk aktivitet: omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet
En ny forskningsrapport slår fast at dagens statlige tilskudd til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i liten grad er tilpasset aktivitetsprofilen i befolkningen. Ressursbruken harmoniserer dårlig med økte helseutfordringer i deler av befolkningen og stimulerer i liten grad til mer og bedre aktivitet for disse gruppene.

 

Spillemidlene til idrett og anlegg utgjør den desidert største statlige tilskuddsordningen. De tradisjonelle idrettene har begrenset kontaktflate mot eldre ungdom, den voksne befolkningen og ikke minst den økte andel eldre. En storstilt 60-årig anleggsutbygging har definitivt ikke resultert i økt idrettslig oppslutning.

 

Trener mer, beveger oss mindre
Daglig fysisk aktivitet anbefales av norske helsemyndigheter som en viktig del av et helsefremmende levesett.  I dag tilfredsstiller kun 20 – 25 % av befolkningen et helsemessig minimumskrav til fysisk aktivitet. Selv uten sammenlignbare analyser over aktivitetsnivået bakover i tid, tyder alt på at aktivitetsnivået har gått nedover de siste tiår.

 

- Det er en markant økning i befolkningen som sier at de trener eller mosjonerer i forhold til for 20 år siden, forteller professor Gunnar Breivik som har hatt ansvar for delen av rapporten som omhandler fysisk aktivitet og sosial ulikhet. Utviklingen kompenserer imidlertid ikke den manglende fysiske aktiviteten knyttet til stillesittende arbeid og motorisert transport.

 

 

Må tilrettelegge for lavterskelaktivitet
Selv om fysisk inaktivitet er et problem i befolkningen totalt sett, er det store individuelle forskjeller.

 

- Hvis målet er å øke aktiviteten totalt sett i befolkningen, må virkemiddelbruken styrke lavterskelaktiviteter i befolkningen, sier Breivik.

 

- Potensialet til å nå mange av dagens inaktive er stort og her ligger samtidig de største helsegevinster. Slike aktiviteter er friluftsliv og andre egenorganiserte aktiviteter som sykling, styrketrening, svømming, skigåing og jogging, sier Breivik.

 

Øker sosiale ulikheter i helse
Dagens sterke prioritering av organisert idrett og tradisjonelle konkurranseanlegg bidrar til økte sosiale ulikheter i helse. Dette skjer ved at idretten rekrutterer mest fra de øverste sosiale klasser. De mest aktive og de med best helse støttes mest. Egenorganiserte lavterskelaktiviteter som på ulik vis kan balansere spesialisering, mannsdominans og klasseperspektiv, f. eks. friluftsliv, gis en brøkdel i støtte.

 

- Dette betyr at det må satses spesielt på aktivitetstyper som egner seg for den økende andel eldre i befolkningen og særlig for grupper med lav inntekt og utdannelse, presiserer Breivik.

 

- Staten har store forventninger til at kommuner og fylkeskommuner skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller, bl.a. i utkastet til ny folkehelselov. Tilsvarende må det forventes at staten prioriterer økonomiske virkemidler med formål om å fremme fysisk aktivitet og folkehelse, avslutter Breivik.

 

Nasjonalt råd for fysisk aktivitet arbeider med å utvikle en best mulig faglig og politisk plattform for å nå helse- og aktivitetsmål. I rådets mandat inngår også arbeidet med å vurdere og anbefale tiltak som kan bidra til utjevning av sosiale ulikheter i helse.   Nasjonalt råd for fysisk aktivitet har gitt Norges idrettshøgskole, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Telemark og Universitetet for miljø- og biovitenskap i oppdrag å analysere bruken av statlige økonomiske virkemidler beregnet på økt deltakelse i fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett. Funn og tilrådninger er presentert i rapporten: Fysisk aktivitet: omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet.