Ingeborg Hoff Brækken har i sitt doktorgradsprosjekt vist at veiledet bekkenbunnstrening hos kvinner kan redusere grad av prolaps, redusere symptomer og skape endringer i bekkenbunnen.
Bakgrunn og formål med prosjektet
Grunnet en høy forekomt av underlivsprolaps (prolaps/nedfall/fremfall av blære, livmor og/eller tarm) blant kvinner og tilhørende problemer er det et stort behov for å identifisere risikofaktorer, forebygging og behandling av lidelsen.
I dag mangler dokumentasjon på effekt av bekkenbunnstrening for å redusere og forebygge prolaps. Kun sparsom dokumentasjon finnes om mulige endringer i bekkenbunnens morfologi (form og fasong) og funksjon etter bekkenbunnstrening. For å evaluere slike effekter er det nødvendig med gyldige målemetoder.
Illustrasjon av bekkenbunnstrening
Ultralyd
For å evaluere test-retest intratester reliabilitet av to-, tre- og firedimensjonal ultralydmålinger ble 17 deltagere undersøkt to ganger. Resultatene viste at de fleste målingene var reliable og kunne bli benyttet i forskning for å evaluer endringer i bekkenbunnen etter bekkenbunnstrening.
Risikofaktorer for underlivsprolaps
49 kvinner med prolaps og 49 kontrollkvinner deltok i studien. Univariate analyser viste ingen assosiasjon mellom gruppene i postmenopausal status, røyking, fysisk aktivitet med lav intensitet, fødelsforløsning (keisersnitt, tang, vakuum), fødselsvekt, strekkmerker, rectusdiastase og generell hypermobilitet i ledd.
Kvinner med prolaps hadde lavere styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmuskulaturen og lavere hviletrykk enn kvinner uten prolaps. Body mass index (BMI), sosioøkonomisk status, tungt fysisk arbeid, anal sphingter rupturer under fødsel og funksjon i bekkenbunnsmusklene var uavhengig assosiert med prolaps. BMI og funksjon i bekkenbunnsmusklene synes å være viktige faktorer da disse selv kan endres av kvinner.
Bekkenbunnstrening i forebygging og behandling av underlivsprolaps
109 kvinner ble tilfeldig trukket til trening (n=59) og kontrollgruppe (n=50). Begge gruppene fikk informasjon om lidelsen og ble rådet til å trekke sammen bekkenbunnsmusklene før hosting, nysing og tunge løft og å unngå å trykke nedover (f.eks. ved avføring).
Kvinnene i treningsgruppen skulle trene 3 sett med 8-12 sammentrekninger av bekkenbunnsmusklene i seks måneder. I tilegg fikkk de individuell oppfølging hos fysioterapeut.
Resultat: 19% av kvinnene i treningsgruppen versus 8% av kontrollene bedret grad av prolaps. Kvinnene i treningsgruppen reduserte frekvens og plager av prolapsrelaterte, blære og tarmsymptomer, bedret styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmuskulaturen, økte muskeltykkelse, eleverte posisjon på blære og tarm, reduserte arealet på levator hiatus og forkortet lengden på bekkenbunnsmusklene sammenlignet med kvinnene i kontrollgruppen.
Konklusjon: Studien viser at veiledet bekkenbunnstrening kan redusere grad av prolaps, redusere symptomer og skape morfologiske og funksjonelle endringer i bekkenbunnen.
 |
Ingeborg Hoff Brækken (15.10.71) er født i Akershus. Hun har idrett grunnfag, mellomfag Idrettsbiologi og hovedfag Helse og idrett fra NIH. Hun er utdannet fysioterapeut fra HiO og manuellterapeut fra UiB. Ingeborg startet doktorgradsarbeidet i 2005, og har blitt veiledet av professor Kari Bø.
|
VurderingskomiteLeder:
Professor Jorunn Sundgodt Borgen, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole
1. Opponent: Professor Margareta Hammarström, Karolinska Institutet, Instutionen Karolinska Institutet Södersjukhuset. Enheten för Obstetrik och Gynekologi
2. Opponent: Professor Inger Holm, Seksjon for forskning, utvikling og undervisning, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
Program
10.15 – 11.00 Prøveførelesing: "Gjør rede for inkontinens, etologi, symptomer og behandlingsmetoder."
Prøveforelesningen vil bli streamet på nih.no
13.00 – 16.00 Disputas
Disputasen finner sted torsdag 21. januar, Auditorium A, Norges idrettshøgskole. Både prøveforelesning og disputas er åpne for publikum.
Velkommen!